EVIGHETSMASKIN?: HBO håper «Westworld» skal bli deres nye melkeku etter at «Game of Thrones» takker av om et par sesonger. Men er den rette robot for jobben, spør Dagbladets tv-kommentator. FOTO: John P. Johnson/HBO
EVIGHETSMASKIN?: HBO håper «Westworld» skal bli deres nye melkeku etter at «Game of Thrones» takker av om et par sesonger. Men er den rette robot for jobben, spør Dagbladets tv-kommentator. FOTO: John P. Johnson/HBOVis mer

Er «Westworld» virkelig den neste «Game of Thrones»?

Hva skal HBO leve av etter drageoljen?

KOMMENTAR: «Game of Thrones» har hatt overraskende stor masseappell. Ingen av HBOs senere lanseringer har tatt fyr på samme måte som Daenerys' drager. Så hva skal HBO leve av etter «GoT»-oljen? Mye tyder på at de setter sin lit til «Westworld», som hadde premiere mandag.

På overflaten er likhetene mange: et kostbart, fantasifullt univers, og masse vold og sex. Men kan «Westworlds» mekaniske cowboystøvler fylle «GoTs» khaleesi-sandaler?

Å spå i den populærkulturelle krystallkula er en øvelse dømt til å mislykkes, men jeg tipper likevel at «Westworld», selv om den er bedre enn «GoT», ikke vil å ha samme masseappell. (For all del, jeg elsker «GoT», men serien er en ujevn affære. På sitt beste er den fenomenal, på sitt verste er den påkostet, moralsk grumsete husmorsporno.)

Før dominerte politi- og sykeshusserier tv-hverdagen. Men så fikk vi «The Walking Dead», og plutselig var zombier allemannseie. Så kom «Game of Thrones», og vips, så diskuterer man magiske ismurer med moren sin over søndagsmiddagen. Det mer jordnære, men likevel uglesette "fjortisdramaet" ble hele Norges favorittsjanger takket være «Skam». Nisjesjangrene har sprengt seg ut av sine målgrupper og inntatt mainstreamen, og man kan håpe «Westworld» vil gjøre det samme for sci-fi.

Såpeoperaer og fabler

Men der «Skam», «GoT» og «TWD» i bunn og grunn er såpeoperaer (i ordets beste forstand), fargerike karakterportretter og studier i relasjoner og maktspill som "tilfeldigvis" foregår i en skolegård, Westeros eller zombieapokalypsen, er «Westworld», som så mye god sci-fi, en moralsk fabel. Den angriper tematikken på en mer direkte måte, og innhold og form er uløselig sammenvevd. Dette krever en mer aktiv form for titting, noe slitne blåmandagskonsumenter kanskje ikke er villige til å forplikte seg til. At den også er mer dvelende og poetisk, og belager seg mindre på mysterier og tvister, hjelper nok heller ikke.

Begrenset levetid

Såpeoperaer er spillbrett med ubegrenset levetid, der man alltid kan tilføre nye brikker og fortelle nye historier drevet av avhengighetsskapende, mellommenneskelige konflikter. «Westworld», derimot, undergraver mye av sin ytre spenning ved at robotenes historier enn så lenge bare er et konsekvensløst, mekanisk dukketeater, utført av viljeløse, udødelige skapninger uten minne eller selvbevissthet. Den sjonglerer i stedet flere narrative og tematiske lag samtidig. Dette er krevende balansekunst, og gir føringer for hva slags historier som kan fortelles og lite slingringsmonn før man trår vannet. Det er vanskelig å se for seg at den kan bruke like lang tid på å komme til konfrontasjonen mellom roboter og mennesker som «GoT» har brukt på å nå de siste versene i sangen om is og ild, der blåfrosne dauinger og overopphetede drager endelig går i klinsj. Og hvor går serien etter det?

Jeg krysser fingrene for at jeg tar feil, og at «Westworld» er en dreven nok pokerspiller til å ha noen uforutsette ess i ermet.