DEBATT

Er ytringsfrihet den sterkestes rett?

«The Magnitsky Act» utfordrer våre forutinntatte holdninger, og belyser hvordan enhver historie bygger på allment aksepterte og etablerte forutsetninger. 

DØDE: Moren til Sergej Magnitskij holder et bilde av den verdenskjente russiske korrupsjonsvarsleren og advokaten Sergej Magnitskij, som døde i et russisk fengsel i 2009. Foto:  Alexander Zemlianichenko / AP / NTB Scanpix
DØDE: Moren til Sergej Magnitskij holder et bilde av den verdenskjente russiske korrupsjonsvarsleren og advokaten Sergej Magnitskij, som døde i et russisk fengsel i 2009. Foto:  Alexander Zemlianichenko / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Som konsulent ved Norsk filminstitutt (NFI) innstilte jeg «The Magnitsky Act» for produksjonsstøtte. Jeg mente den fremsto som en film med tydelige kunstneriske ambisjoner, et originalt fortellergrep, en eksperimenterende og nyskapende form og et spennende narrativ. Søknaden kom fra den tidligere Cannes-regissøren Andrei Nekrasov og det solide produksjonsselskapet Piraya, et selskap med mye erfaring fra kontroversielle filmer bla gjennom co-produksjonen av de Oscar-nominerte filmene «The Act of Killing» og «The Look of Silence».

Det mest fascinerende ved prosjektet slik jeg har lest og sett det så langt, er at det problematiserer medienes historieformidling og kildehåndtering, og nyhetene som sannhetsvitne. Filmen utfordrer våre forutinntatte holdninger og belyser hvordan enhver historie bygger på allment aksepterte og etablerte forutsetninger. Jeg mener dette er den kreative dokumentarens viktigste oppgave i dagens mediesamfunn; å trene publikums kritiske blikk, sette spørsmåltegn ved de historiene vi får fortalt i media, stille spørsmål om hvem som forteller og hvorfor..

Å bli beskyldt for å ha gitt tilskudd til en propagandafilm for Putin, er nesten vanskelig å ta alvorlig. Samtidig er det klart at slike utspill får store konsekvenser når de kommer fra erfarne politikere og samfunnsdebattanter. Enhver offentlig institusjon er avhengige av politikernes velvilje. Nettopp derfor er det viktig å fastholde prinsippet om «armlengdes avstand».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer