DEBATT

Erdoğans krig

Erdoğan har gitt intervensjonen i Syria navnet «Fredsvår». Men det er nok langt mer riktig å kalle den «Erdoğans krig».

KYNISK: Utpeker kurderne som fienden. Kan slik kynisk kalkulering forklare Erdoğans nye krig? (Foto: Scanpix / BULENT KILIC / AFP)
KYNISK: Utpeker kurderne som fienden. Kan slik kynisk kalkulering forklare Erdoğans nye krig? (Foto: Scanpix / BULENT KILIC / AFP) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

USAs president Trump bestemte 6. oktober å ta amerikanske soldater ut av de kurdiske områdene i Nordøst-Syria (Rojava). Dermed ga han grønt lys til den pågående tyrkiske intervensjonen, som fører til store menneskelige lidelser, ny flyktningbølge, et styrket IS og eskalerer konflikten mellom Tyrkia og Syria.

Hva er så viktig for President Recep Tayyip Erdoğan at han er villig til å risikere så mye? Han sier selv at våpnene skal bygge fred og sikkerhet. De skal eliminere terrorister og etablere en buffersone på syrisk side av grensen. Men for å forstå bakgrunnen for krigen, må vi også ta i betraktning forholdene internt i Tyrkia. Krigen handler om mer enn sikkerheten i grenseområdene.

Riktignok mener Erdoğan å ha bevis for at Det demokratiske unionspartiet i Rojava (PYD), og dets militære del (YPG), egentlig er terrorister. De er et underbruk av Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som den tyrkiske staten har vært i konflikt med siden 1984, og som både EU og USA anser som en terrororganisasjon.

Da hjelper det ikke at YPG har spilt en avgjørende rolle i kampen mot IS, hvor de kjempet sammen med USA og Europa. Og selv om YPG-samarbeid med PKK ikke kan utelukkes, så gjennomførte de ingen angrep på Tyrkia før de selv ble angrepet i byen Afrin fra januar til mars 2018, da Tyrkia tok over kontrollen. De hadde sågar trukket våpen og soldater vekk fra grensen mot Tyrkia før angrepet startet 9. oktober.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer