SULTAN: President Tayyip Erdogan og kona Emine hilser tilhengere fra en balkong i hovedkvarteret til AKP i Ankara. Foto: AFP / Presidentens Pressetjeneste / KAYHAN OZER
SULTAN: President Tayyip Erdogan og kona Emine hilser tilhengere fra en balkong i hovedkvarteret til AKP i Ankara. Foto: AFP / Presidentens Pressetjeneste / KAYHAN OZERVis mer

Valget i Tyrkia

Erdogan allmektig

President Recep Tayyip Erdogan sitter etter søndagens valg med all politisk makt, og litt til, i Tyrkia. Spørsmålet er hva han vil bruke makta til og hvordan.

Kommentar

Nå skal presidenten utnevne sine statsråder, som blir 13 i tallet, mot i øyeblikket 16. Etter endringene i Grunnloven, som ble vedtatt med knapt flertall i folkeavstemning i fjor, kan ikke parlamentet blande seg inn i hvem han utpeker. Erdogan velger også sine visepresidenter.

Erdogan leder også sitt parti, Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP). AKP gikk om lag sju prosent tilbake i forhold til valget i 2015. Det fikk 42,5 prosent av stemmene og 295 av de 600 setene. Sammen med ultra-nasjonalistene i Nasjonalt Handlingsparti (MHP), som fikk 11,1 prosent og 48 seter, er dette reint flertall. Mens tidligere presidenten var hevet over politikken, har Erdogan i praksis ledet AKP som president. Nå kan han gjøre dette åpent. I parlamentet kommer han neppe til å møte noen motstand.

President Erdogan skal også utnevne lederne for landets rettsvesen, et rettsvesen som han etter forsøket på statskupp i 2016 og den påfølgende unntakstilstanden allerede har underlagt seg.

Presidenten er øverstkommanderende for landets store militære styrker, der han etter forsøket på kupp har gjennomført store utrenskninger. Politistyrker og etterretningstjenester er naturligvis underlagt hans regjering. Med Erdogans vilje til å bruke makt levnes ikke de statlige institusjonene noe særlig uavhengig handlingsrom.

Om lag nitti prosent av presse og kringkasting er underlagt Erdogan og AKP. Under valgkampen har opposisjonen fått lite omtale. Erdogan og AKP fikk 180 timer i fjernsyn, mens hans sterkeste utfordrer, Muharrem Ince fra Republikansk Folkeparti (CHP) måtte nøye seg med 37.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Universitetene og høyere læresteder er allerede rensket for kritiske røster. Over hundre tusen offentlig ansatte er avsatt.

Erdogan har i valgkampen flere ganger lovt å til og med styre pengepolitikken, i stedet for å la nasjonalbanken ta seg av dette. Han har lovt å holde rentene lave, fordi han i motsetning til fagøkonomene hevder at dette stanser prisveksten.

Tyrkia er delt temmelig nøyaktig på midten, for dette var i høy grad et valg for eller mot den splittende presidenten. Da Ince i dag, mandag, formiddag godtok Erdogan som vinner, ba han ham om å være en president for alle tyrkere: «Herr Erdogan, slutt å oppføre Dem som generalsekretær for AKP! Vær president for 81 millioner tyrkere!»

Erdogan fikk 52,6 prosent av stemmene og ble dermed valgt i første valgomgang. Ince fra CHP gjorde et ganske godt valg med 30,6 prosent. Og kurdiske Selahattin Demirtas fra Demokratisk Folkeparti (HDP), som måtte føre valgkamp fra fengselet, fikk 8,4 prosent. Men disse to og tre andre fra opposisjonen klarte ikke til sammen å få nok stemmer til å tvinge fram andre valgomgang.

I parlamentet får sosialdemokratene i CHP 146 seter og HDP 67. Nasjonalistene i Det Gode Partiet (IYI), under ledelse av den eneste kvinnelige presidentkandidaten, Meral Aksener, får 43. Det gir opposisjonen i alt 256 av 600 stemmer i salen. Det gir dem ikke mye spillerom, en opposisjon som attpåtil er sprikende og trenger Erdogan som fiende for å samle seg, i et parlament som som har mistet svært mange av sine fullmakter. Men mindre Erdogan skulle komme på kant med ultra-nasjonalistene i MHP, noe han har vært tidligere, vil ikke presidenten møte noen parlamentarisk motstand.

For EU og NATO, og alle andre, blir neppe Erdogan noe lettere å ha med å gjøre etter dette.

Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), som har hatt valgobservatører i Tyrkia, sier at de tyrkiske velgerne hadde et «genuint valg», men Erdogan og AKP hadde en «urettmessig fordel». EU har ikke vært villig til å ønske Erdogan til lykke med valget. Det har derimot generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO gjort.

«Velgerne hadde, som valgobservatørene fra OSSE har påpekt, et genuint valg, men forholdene under valgkampen var ikke likeverdige», heter det i en kunngjøring fra EUs utenrikssjef Federica Mogherini og EUs utvidelseskommissær Johannes Hahn.

EU sier videre: «Unntakstilstanden har i tillegg resultert i begrenset forsamlings- og ytringsfrihet, også for mediene.»

«Tyrkia vil være tjent med å straks rette opp mangler som gjelder rettssikkerhet og innbyggernes grunnleggende rettigheter», heter det fra Mogherini og Kahn.

Forhandlingene mellom Tyrkia og EU om medlemskap har pågått fra 2005, men de har lenge stått i stampe. Tyrkia under Erdogan har etterhvert mistet lysten på å gå inn i EU.