Erdogan i motvind

Tyrkias allmektige president kan likevel ikke være helt sikker på å få flertall søndag, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Flere ting har gått galt for Tyrkias eneveldige president, Recep Tayyip Erdogan, foran det viktige valget søndag, da det både er valg av president og parlament. I april utlyste han nyvalg, som han tidligere hadde avvist, i stedet for å vente til neste høst. Åpenbart regnet Erdogan med å kunne vinne lettere nå enn om et drøyt år. Dersom han blir gjenvalgt, blir all politisk makt samlet i Erdogans hender etter den nye Grunnloven, som han såvidt fikk vedtatt i fjor.

Da valgkampen tok til ledet Erdogan overlegent på meningsmålingene. Men nå ser det ikke så lyst ut. Han leder ennå klart, men hvis han ikke får mer enn halvparten av stemmene søndag, blir det andre valgomgang. Da har de andre partiene, som spriker i alle retninger, lovt å samle seg om den som utfordrer Erdogan, og da kan det bli et jamnt oppgjør.

I spill er også det reine flertallet i parlamentet. Etter valget i 2015 måtte Rettferds- og Velferdspartiet (AKP), som han leder, søke støtte fra ultra-nasjonalistene i Nasjonalt Handlingsparti (MHP). I dette valget kan de kurdiske stemmene, litt mer enn 15 prosent av velgerne, være avgjørende. I 2015 klarte det kurdisk-pregede Demokratisk Folkeparti (HDP) under Selahattin Demirtas å få 13,1 prosent av stemmene og er nå den tredje største gruppa blant de folkevalgte. Etter grunnlovsendringene er sperregrensa økt fra 5 til 10 prosent. Dimirtas sitter nå i fengsel og på føre valgkamp derfra. Hvis ikke HDP kommer over sperregrensa, vil mange av deres seter gå til AKP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom de splittede partiene i opposisjonen får flertall, vil de stille tilbake endringene i Grunnloven som gir presidenten all makt og sette sperregrensa tilbake til 5 prosent. Det siste vil gjøre det svært vanskelig for AKP å oppnå reint flertall igjen. De vil tilbake til den republikken som Mustafa Kemal, kalt «Atatürk», grunnla i 1923. De vil «vaksinere» republikken mot stormannsgalskap.

64 år gamle Erdogan, som har ledet Tyrkia fra 2003, først som statsminister, så som president, virker litt utbrent, mener flere politiske iakttakere. Under valgmøter har han gått surr i hvilken by han er i. Han påsto han måtte lide mye under studiene mens landet var en ettpartistat, men det varte til 1950 og han er født i 1954. Et av hans valgløfter er gratis kaféer hvor unge kan lese og studere, noe opposisjonen kaller oppsamlingssteder for arbeidsledige. Da kan skulle forsvare løftet på et folkemøte forvekslet han order for kafé med bibliotek. «Hvis du ikke vet forskjell på en kafé og et bibliotek bør du slå opp i et leksikon», ironiserte opposisjonslederen Kemal Kılıçdaroğlu fra sosialdemokratiske Republikansk Folkeparti (CHP).

Blant unge er 20 prosent uten arbeid, blant universitetsutdannede 30 prosent. Prisene stiger med tosifrede tall i året. Erdogan har det avvikende synet at lave renter bremser inflasjonen, og nasjonalbanken våger ikke trosse presidenten ved å sette opp rentene. Høyere renter ville trolig stikke hull på boligbobla, særlig i Istanbul, og ramme bygningsindustrien som støtter AKP med penger. Da Erdogan i et intervju i mai forsvarte dette synet og lovte å styre rentene hvis han blir gjenvalgt, stupte verdien av tyrkisk lire med 10 prosent i forhold til euro og US dollar. Fra 2015 har lira tapt halve verdien i euro og dollar. De som fulgte Erdogans oppfordringer i 2016 om å veksle inn euro, dollar og gull til lire, har tapt store penger.

Mange velgere mener Erdogan sløser bort penger som kunne ha vært brukt til å bedre dagliglivet på storstilte offentlige byggeprosjekter i Istanbul, som ny kjempeflyplass, en kjempemoské, ny bru over Bosporos og planen om å bygge ny kanal fra Svartehavet til Middelhavet. Men Erdogan vil være en ny sultan.

Mange er trøtte av krigen i Syria. Der, og i andre spørsmål, har Erdogan lagt seg ut med alle, med USA, EU, NATO, Russland, Syria og kurderne.

Undertrykkelsen og unntakstilstanden etter forsøket på statskupp i 2016 fortsetter. Om lag femti tusen er arrestert og venter på dom, politiske ledere er fengslet og hundre tusen offentlig ansatte har fått sparken. Presidenten styrer aviser og kringkasting som knapt omtaler opposisjonens valgmøter. De andre partiene må føre valgkamp i sosiale medier.

Misnøye med «arabisering» av landet er utbredt. Tyrkerne er ikke arabere. AKP-kulturen er arabisk, kvinner går i arabiske klær, turistene er arabiske og ikke europeiske og særlig i Istanbul snakkes de mer arabisk enn engelsk. Denne misnøyen er felles for sekulære, europeisk innstilte og nasjonalister, mens Erdogan tordner mot EU.

Men AKP har trofaste velgere. På meningsmålingene har Erdogan 47 prosent oppslutning, den fremste utfordreren, Muharrem Ince fra CHP, 26 prosent. I parlamentsvalget ligger AKP og ultra-nasjonalistene an til 49 prosent av stemmene, valgforbundet med CHP i spissen ligger på drøyt 38 prosent og HDP 11 prosent. Ja eller nei til Erdogan er spørsmålet søndag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook