STORE AMBISJONER:  Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan har store ambisjoner for sitt land og ser med stolthet tilbake til storhetstida under Det osmanske riket, Foto: Reuters/Murad Sezer/NTB Scanpix
STORE AMBISJONER: Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan har store ambisjoner for sitt land og ser med stolthet tilbake til storhetstida under Det osmanske riket, Foto: Reuters/Murad Sezer/NTB ScanpixVis mer

Erdogan i trøbbel

Den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan er i store vanskeligheter, men en splittet, sekulær opposisjon kan redde ham.

Kommentar

«Da den arabiske våren spredde seg ut over Midtøsten for tre år siden, så håpefulle demokrater mot Tyrkia, et land som så ut til å kombinere moderat islam med økonomisk framgang og demokrati. Uheldigvis fulgte ikke araberne den tyrkiske stien. I stedet har Tyrkia lagt ut på den gamle arabiske veien med korrupsjon og autokrati».

SLIK OPPSUMMERER det britiske ukemagasinet The Economist utviklingen i Tyrkia etter at det før jul ble avslørt en korrupsjonsskandale som har nådd langt inn i den islamistiske AKP-regjeringen og truer landet med politisk kaos før presidentvalget seinere i år. Det er et valg statsminister Recep Tayyip Erdogan var ventet å vinne overlegent, men det er ikke så sikkert nå. Tre sønner av statsråder som har måttet gå av, var blant de flere titalls personer som ble arrestert 17. desember i forbindelse med skandalen, der stikkord er bestikkelser, underslag, hvitvasking av penger og gullsmugling til Iran. Direktøren for den statseide Halkbank og en rekke politisjefer og ledende forretningsfolk var blant de arresterte, mens statsadvokaten som ledet etterforskningen, ble tatt av saken, trolig etter ordre fra statsministeren.

DA TO AVISER skrev at sønnen til Erdogan også var involvert, ble han så sint at sju statsråder fikk sparken og ble byttet ut med folk statsministeren visste var ett hundre prosent lojale mot ham. Erdogan har kalt det som foregår et internasjonalt komplott igangsatt av hans tidligere religiøse forbundsfelle Fetullah Gülen som bor i USA. Gülen som røk uklar med Erdogan i fjor høst, har sin egen religiøse organisasjon og driver skoler og forretningsvirksomhet over hele verden. Han har sterke støttespillere innen de militære, og mange mener at han har bidratt til å vingeklippe generalene de siste åra.

DET ER LOKALVALG i Tyrkia i mars, og det spekuleres i at korrupsjonsskandalen har kommet opp nå for å svekke AKP før folk går til stemmeurnene. Noen framtredende AKP-medlemmer har også meldt seg ut av partiet den siste tida. Men det er presidentvalget seinere i år som er det spennende. For Erdogan har også røket uklar med sin partifelle, president Abdullah Gül, som har antydet at han — mot alle tidligere tips — kan komme til å stille mot ham. Det meste så lovende ut da AKP vant parlamentsvalget i 2002, etter å ha gått til valgkamp mot korrupsjon og økonomisk kaos. Partiet ble betegnet som et moderat islamistparti, noen sammenliknet det sågar med europeiske kristeligdemokratiske partier. Erdogan var egentlig en from islamist, men valgte å fokusere på politikken — i hvert fall i begynnelsen. Det tyrkiske pundet styrket seg, økonomien fikk et kraftig oppsving, Tyrkia innledet forhandlinger med EU, og landet begynte å spille en større internasjonal rolle. AKP ble landets dominerende parti.

OFFISIELT HOLDT AKP seg på den sekulære linja til Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Atatürk, men Erdogan begynte en forsiktig islamisering, vel vitende om hvor sterkt han sto i landet. I mange landsbyer og småbyer ble det forbudt å selge alkohol, og over hele Tyrkia begynte flere kvinner å gå med slør. Tale- og ytringsfriheten ble strammet inn, og journalister ble enten satt i fengsel eller måtte drive selvsensur. I fjor havnet Tyrkia på topp tre-lista over fengslede journalister sammen med Iran og Kina. Også forfattere ble og blir forfulgt. Forhandlingene med EU begynte å gå dårligere, både fordi EU stadig krevde flere innrømmelser og fordi Erdogans regime ble mer autoritært. Det svarte han på med å involvere Tyrkia mer internasjonalt. Med den arabiske våren så han sin store mulighet. Han støttet demonstrantene, først i Tunisia og Egypt, seinere i Libya og Syria.

DA DET MUSLIMSKE BRORSKAP kom til makta i Egypt, så Erdogan sin store sjanse. Det gjorde han også i Syria der landets opprørere fikk sin sterkeste base, og flyktninger ble tatt imot — stort sett med åpne armer. Men så ble president Mohammed Mursi styrtet i Egypt i fjor sommer, de tunisiske islamistene fikk sin stilling svekket og situasjonen i Syria ble stadig forverret. I stedet for å få president Assad styrtet, står nå Tyrkia i fare for å få et oppsplittet og krigsherjet land som nabo, der militante islamister kan gjøre livet surt både for myndighetene og for vanlige folk. Og i tillegg har Tyrkia fått hundretusener av syriske flyktninger å ta vare på, samtidig som en splittet syrisk opposisjon har svekket Tyrkias rolle som fredsmekler kraftig. Så spørs det om Erdogans glansdager er over — eller om han kan komme seg ut av flokene. Tyrkia-eksperten Hugh Pope som har bodd i landet i årevis, sier det slik:

«Erdogan har fremdeles politiske reserver, men han må vende tilbake til sin mer reformvennlige stil hvis han skal overbevise tyrkerne i de kommende valg.»

Erdogans største fordel er at landets opposisjon er så svekket. Det kan holde ham ved makta. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook