FORAKT FOR FRIHET: Redaktøren, flere journalister og en karrikaturtegnet i avisa Cumhuriyet er arrrestert. President Recep Tayyip Erdigan bruker det mislykkede militære kupp-forsøket som påskudd til å knekke alle politiske motstandere.  Overskrifta lyder: «Kupp mot opposisjonen». Foto: AFP / NTB Scanpix / OZAN KOSE
FORAKT FOR FRIHET: Redaktøren, flere journalister og en karrikaturtegnet i avisa Cumhuriyet er arrrestert. President Recep Tayyip Erdigan bruker det mislykkede militære kupp-forsøket som påskudd til å knekke alle politiske motstandere.  Overskrifta lyder: «Kupp mot opposisjonen». Foto: AFP / NTB Scanpix / OZAN KOSEVis mer

Erdogan vender ryggen til Europa

Med åpenlys forakt bryter president Recep Tayyip Erdogan båndene mellom Tyrkia og Europa.

Kommentar

Det er ironisk: Erdogan, som har vært så ivrig med å bygge bru over og tunnelbane under Bosporos, mellom Asia og Europa, brenner nå de politiske bruene mellom Tyrkia og Europa med fullt overlegg. Han tramper på de grunnleggende europeiske verdiene med vitende og vilje.

Han har brukt det mislykkede militære forsøket på kupp 15. juli som påskudd til å stramme sitt grep om landet og undergrave både de demokratiske frihetene og menneskerettighetene. Det går bare fra vondt til verre.

Lørdag lovte statssjefen, som etter Grunnloven bare har seremonielle fullmakter, å gjeninnføre dødsstraff «snart». «Vår regjering vil legge det fram for Parlamentet. Parlamentet vedtar det, og når det legges fram for meg, så vil jeg undertegne det.»

Recep Tayyip Erdogan vet godt, etter 11 år som statsminister og to år som president, fra utallige møter med EU, hva dette innebærer. Dødsstraff er utenkelig i EU. Tyrkia avskaffet dødsstraff i 2004, nettopp for å nærme seg EU og harmonisere lovverket sitt med europeisk rett. Erdogan var den gang utålmodig for å få Tyrkia inn i EU. Han hadde åpenbart rett når han anklaget EU for å trekke forhandlingene om tyrkisk medlemskap i langdrag - de pågår ennå - fordi EU-landene aldri kunne enes om å slippe Tyrkia inn. Men nå vil Erdogan med viten og vilje vise rompa til EU.

Mandag gikk så politiet inn i redaksjonen i opposisjonsavisa Cumhuriyet i Istanbul og arresterte sjefredaktøren, Murat Sabuncu, flere journalister og en karikaturtegner. Forgjengeren til Sabuncu, Can Dündar, er fra før dømt til fem års fengsel sammen med avisas redaksjonssjef i hovedstaden Ankara, Erdem Gül. De er dømt for å ha avslørt de tyrkiske hemmelige tjenestenes våpenforsyninger til opprørerne mot president Bashar al-Assad i Syria.

Etter et mordforsøk flyktet Dündar til Tyskland. «Tyrkia har blitt det største fengselet for journalister i verden», sier Dündar derfra.

Cumhuriyet («Republikken») er den eldste kvalitetsavisa i Tyrkia, grunnlagt av folk i kretsen rundt «landsfaderen», Mustafa Kemal «Atatürk». Den har alltid forsvart demokratiet, rettsstaten og den sekulære republikken. Det er disse verdiene som nå er under press fra Republikkens kuppel.

Avisa har et lite opplag, på rundt 52 000 daglig, men den er svært respektert i Tyrkia. Politisk lå avisa tidligere nært Republikansk Folkeparti (CHP), som er kemalistisk og sosialdemokratisk, og i opposisjon til Erdogan. Nå er Cumhuriyet mer uavhengig på den politiske venstresida. Avisa har vunnet mange internasjonale priser for modig og avslørende journalistikk.

Under unntakstilstanden etter kupp-forsøket har myndighetene nå stengt mer enn hundre aviser, blader og kanaler for kringkasting. I helga ble 15 medier, for det meste kurdiske, stengt ved et regjeringsdekret.

Torsdag vedtok Europaparlamentet en resolusjon med krav til Tyrkias regjering om å løslate minst 130 journalister, som er arrestert etter det mislykkede kuppet, og uttrykte «bekymring» fordi 150 nyhetsmedier er stengt de siste tre månedene.

I de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia, nær grensa til Syria, er forholdene på såvel det menneskelige som det politiske området verst. De to «med-ordførerne» i Diyarbakir, «hovedstaden» i det kurdiske området, Gültan Kisanak og Firat Anli, ble arrestert søndag. De anklages for «logistisk støtte til en terroristisk organisasjon». Blant annet skal de ha latt kommunale biler bli brukt under gravferd for drepte opprørere fra Kurdistans Arbeiderparti (PKK). 24 andre kurdiske ordførere er avsatt.

I de kurdiske områdene har sikkerhetstjenesten stengt internettet, trolig for å hindre sammenkalling til demonstrasjoner mot myndighetene. Det gjør det vanskelig for forretninger å drive med sitt, og apotekene får ikke forbindelse til helsevesenet når de skal håndtere resepter.

Samtidig fortsetter utrenskningene blant de statsansatte. Erdogan fører en kamp på to fronter, mot tilhengerne av det muslimske brorskapet til Fethullah Gülen og mot kurdiske PKK samtidig. To dekreter lørdag gir avskjed til mer enn 10 000 offentlig ansatte. Disse kommer i tillegg til rundt 85 000 som har fått avskjed etter kupp-forsøket, etter hva journalister har klart å regne ut. Rektorene ved universitetene skal ikke lenger velges av akademiske kollegier, men utnevnes av statssjefen.

I juli slapp 38 000 strafferettslig dømte ut av fengslene ved et amnesti fra president Erdogan. De har gitt plass til de rundt 35 000 som er arrestert etter kupp-forsøket.

I NATO spør man om utrenskningene blant tyrkiske offiserer vil svekke landets forsvarsevne. Attpåtil er Tyrkia innblandet i krigen i Syria med en helt forvirrende strategi, på kryss og tvers av sine NATO-allierte.

I årevis har Recep Tayyip Erdogan drømt om å samle all politisk makt i egne hender ved å innføre et president-styre. Nå har Tyrkia et parlamentarisk regime, med en statsminister som skulle lede den utøvende makta, men som Erdogan rett og slett har stjålet.

Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP), som president Erdogan ikke har lov til å lede, men likevel leder, har ikke stemmer nok i Parlamentet til å endre Grunnloven og gjøre Erdogan til enehersker. AKP mangler 14 seter stemmer blant de folkevalgte til å utlyse folkeavstemning om å endre Grunnloven, noe Erdogan kanskje kunne vinne. Med de stadig mer autoritære tiltakene, kampen mot kurderne og - til og med - ved å uttrykke savn etter tapet av tidligere osmanske områder håper han nok å få støtte fra ultra-nasjonalistene i Nasjonalt Handlingsparti (MHP), som har 40 seter.

Men tyrkisk nasjonalisme, og osmansk nostalgi, samsvarer dårlig med arabisk nasjonalisme, ikke med sunniene og enda dårligere med sjiaene. Dette regnestykket, med så mange ukjente, kan ende farlig for Tyrkia. Erdogan drar landet fra Europa og inn i Midtøsten, hvor det er smått med fred og ro, velstand og stødige politiske regimer - for ikke å snakke om menneskelige friheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook