Er\'e så nøye \'a?

TEKSTING: Hvorfor skal jeg, glad i film, eller seriøse oversettere, finne oss i det? Vi har i mange år irritert oss over svak, mangelfull eller direkte dårlig teksting på filmer på TV eller på hjemmekinoen. Men egentlig er dette et problem for filmskaperne - tekstingen ødelegger det kunstneriske innholdet i filmen. Vi som satser på hjemmekino av forskjellige grunner, har mye å velge i. Kulturredaksjonene i de store avisene forteller oss også minst en gang i uka hva vi nå kan glede oss til å finne i videobutikken. Vi kan velge tekst på vårt eget språk - kjempebra! - men er oversettelsen god nok i forhold til filmskaperens intensjoner?

ETTER MANGE SMÅ irritasjoner er nå begeret fullt. Vi ser at distributørene(?) bruker oversettere som ikke har en sjanse til å gjøre en god jobb. For det første er det tydelig at oversetteren ikke har et skriftlig grunnlag å forholde seg til, men må gjøre så godt han/hun kan ut fra det som er mulig å lytte seg til av dialog. For det andre er det tydelig at oversetteren ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i hva filmen egentlig handler om, slik at vesentlige poenger blir borte i oversettelsen. For det tredje har ingen sørget for at oversetteren har fått stilforståelse. Ett eksempel er «A Christmas Carol», etter Charles Dickens\' klassiker, lansert på DVD i Norge i år, skapt av BBC i 1977. I følge vesentlige filmdatabaser er dette den versjonen som kommer nærmest Dickens\' roman; dialogen er til og med ofte direkte etter forfatteren. Men hva bryr oversetteren seg om det? At «fate» (skjebne) oppfattes som «faith» og oversettes med «tro» går enda an. Men når en ung frue i 1830-årene sier «never mind» og blir oversatt med «drit i det» - bør det kanskje ringe noen bjeller. Den gjerrige hovedpersonen avviser å delta i innsamling til de fattige med argumentet «det fins jo fengsler, det fins jo fattighus» og dette vendes mot ham når han med egne øyne får se gutten «Uvitenhet» og piken «Nød». Det er selve vendepunktet i historien, og det blir ødelagt av den norske teksten. Oversetteren sier at denne gutten er uvitende - og piken får overhodet ingen oversettelse.

NÅR «DEN NÅVÆRENDE juls gjenferd» kaster Scrooges ord om fengsler og fattighus tilbake til ham, blir det ikke oversatt i det hele tatt, antagelig fordi den arme oversetter ikke oppfattet ordene og ikke kjente historien. Dermed er hovedpoenget i historien og grunnlaget for Scrooges omvendelse totalt ødelagt - filmen og filmskaperens intensjoner likeså. I tillegg er den norske teksten full av dansk-klingende uttrykk - når dialogen sier «good morning, gentlemen» sier oversetteren «godmorgen, de herrer» - det har en nordmann aldri sagt. Mistanken om at én og samme person står for oversettelse til dansk, svensk og norsk får mer og mer grunnlag. Man merker også at ikke bare har oversetterne intet skriftlig grunnlag - de bruker heller ikke ordbøkene. I traileren for filmen om Alexander den store sa kommentatoren at mannen var «megalomaniac»(stormannsgal) - det ble oversatt med «melankolsk».

PÅ TV ER DET mange muligheter for språknerder til å hisse seg opp. Men hvorfor er det ingen som slår alarm når oversettelsen direkte motarbeider filmskapernes intensjoner? Hvor er oversetterne, filmskaperne, kulturjournalistene? Ofte melder kulturredaksjonen at nå lanseres den og den filmen på DVD og det er så og så bra. Jeg har ingen illusjoner om at en travel kulturjournalist har sett gjennom filmen før anmeldelse - men det burde man kanskje gjøre? Da vil forhåpentlig alle alarmklokker ringe - og vi kan få skikkelige tekster, slik at filmene fremstår slik som deres skapere ønsket - åndsverk skal respekteres!