Erik Flaa

Godt tenkt. Synd de glemte å skrive låter.

CD: Som vi har sagt før: all fornuftig etterbruk av Idol-artister hilses velkommen. Erik Flaa er mest kjent for sin bredkjakede cover av Johnny Cashs cover av «Hurt» i 2005. Han gir oss, rent fordomsmessig altså, den mest utypiske plata fra en norsk Idol-artist til nå.

Flaa har begått en slags jazza artrockplate som ser ut som den ønsker å være en Rune Grammofon-utgivelse. En strålende ting å prøve på, og her er da også et kompetent kobbel av musikere og Susanna Wallumrød som gjestevokalist. Det låter fint, for så vidt. Det er tenkt riktig. Flaa finner seg til rette i det bleke, detaljoppmerksomme lydlandskapet.

Men: noen har glemt å skrive låter (og sende de engelske tekstene til språkvask). Hvilket gir den uheldige opplevelsen at de åtte sporene, med alle deres dynamiske og melodiske svakheter, i grunnen framstår som én lang lyd. Og det er ikke bra nok for verken eks-Idol-artister eller aspirerende kunstrockmelankolikere.