Eriksen, Frank

Hvordan ble du forfatter?

- Jeg stammet under oppveksten. Jeg likte å være til i det ordløse, det hvite. Jeg ble forfatter da jeg i siste timen en vinterefta på folkeskolen så ut av vinduet. Snøfillene dalte tett. Det stemte liksom med ei strofe fra et dikt i Nordahl Rolfsens lesebok. Diktet var skrevet av Gabriel Scott: «Nu daler det sne/ nu daler det sne/ tyst over skov og heie.» En sørlending med de bløte konsonatene sine hadde diktet så det snødde inne i meg som solung. Digre filler dalte. Jeg vasset der jeg satt, i mange centimetere med nysnø. Jeg hadde et språk. Jeg hadde ei tone.

Apropos inspirasjon og alt det der. Det har vært viktig for meg å ha et jordsmonn, samme hvor skrint det er. De diktene jeg er best fornøyd med, har begynt med spilt sæd:

INNE I VERDEN\' DIN

Inne i verden\' din

letter tankene fra

fersk pløygsle

drømmen driver

attåt alt det

ufruktbare.

Fra «Skrinn jords liv», Solum Forlag 1993

SPILT SÆD

Jeg spilte ofte

sæd på bakken.

Slik fikk jeg

jordvokste dikt.

Fra «Åretakblink», Solum Forlag 1995

Hva er din beste leseropplevelse?

- Da jeg vinteren 1971 leste diktet «Under himmelen» fra «Isfuglen» (1970) av Hans Børli ble jeg ganske viss på at jeg hadde denne lyrikerlegningen. Diktet har denne åpningen: «Tro ikke at jeg kommer fra små forhold« - underforstått: Jeg kom fra de samme himmelstrøk, bare i en annen tidsbolk. I Tarjei Vesaas\' dikt «Ta mi hand» fra «Liv ved straumen» (1970): «Er redd å bli liggande/ med andletet nedi,/ fem steg frå streken,» Og da jeg fikk hilse på Tomas Tranströmer under en poesifestival i Karlstad i 1989 og seinere leste «Madrigal» fra samlinga hans «För levande och döda» (1989).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan liker du å jobbe?

- Jeg liker å jobbe om seinsommeren og tidlig høst. Da våkner jeg før morgengry, tar ei spiseskje Møllers Tran, trakter meg kaffe til en diger termos og setter meg til foran PC\'n. Jeg tar ikke inn fast føde før enn langt utpå dagen.

(Dagbladet.no 04.05.05)