ENDRINGER:  Arbeidsminister Robert Eriksson har fått arbeidsgiverorganisasjonene til å juble over forslagene til oppmyking av arbeidsmiljøloven.  Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
ENDRINGER: Arbeidsminister Robert Eriksson har fått arbeidsgiverorganisasjonene til å juble over forslagene til oppmyking av arbeidsmiljøloven. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Erikssons oppdrag

Grunnleggende spørsmål: Hvorfor jubler arbeidsgiverorganisasjonene over forslagene til oppmyking av arbeidsmiljøloven? Og hvorfor raser arbeidstakerorganisasjonene?

Kommentar

Svaret kan selvfølgelig være at LO, Unio og YS er pampevelder som bare er opptatt av sine medlemmer og ikke bryr seg om sysselsetting, verdiskapning, innovasjon og samfunnets beste.

Eller at arbeidsgiverorganisasjonene bare er opptatt av bedriftenes muligheter til å skalte og valte med ansatte som en ikke altfor kostbar og ikke altfor langsiktig investering.

Eller at arbeidsminister Robert Eriksson virkelig tror at en «myk tilpasning til virkeligheten» vil gjøre det lettere for funksjonshemmede og ungdom å få en jobb som de ikke ville fått med dagens påstått strenge arbeidsmiljølov.

Arbeidsministeren ynder å vise til skiftarbeidere, sykepleiere og studenter som han kjenner fra Verdal og som nærmest trygler ham om disse oppmykingene. Han avviser, på direkte spørsmål, at forslagene til lovendring er bestilt av andre enn de to partiene som sitter i regjering. Men alle vet at økt adgang til bruk av midlertidige stillinger har vært høyt oppe på NHOs og Virkes ønskeliste i alle år. Og fra næringslivsinteresser som støtter både regjeringen og tankesmia Civita. Eksemplene på hvor rigid arbeidsmiljøloven er har vært masseprodusert av høyrekrefter og næringsinteresser i årtier.

Sannheten er at synet på arbeidsmiljøloven grovt sett er klassedelt. De som tjener penger på andres arbeid, vil liberalisere loven. De som lever av eget lønnsarbeid, vil med noen kringkastede unntak ha sterkest mulig stillingsvern rundt seg og sine.

Eriksson er fornærmet over de negative reaksjonene fra LO. LO-leder Gerd Kristiansen anklager Eriksson for å ture fram uten en skikkelig prosess. Dessuten frykter hun at forslagene til lovendringer vil svekke arbeidstakernes stillingsvern. Eriksson forsvarer seg med at alle organisasjoner skal få anledning til å svare på høringsbrevet som ble sendt ut i går. Dessuten ble de orientert om innholdet i brevet tirsdag før utsendelsen onsdag.

I flere av de utsendte forslag får høringsinstansene anledning til å svare på ulike alternativer. Kanskje vil det innebære at han velger de av alternativene som faller mest i smak, eller de som blir minst utskjelt. Det er i det minste en smart prosess.

Men siden regjeringserklæringen inneholder klare mål på dette området, og siden Venstre har trykket forslagene til sitt bryst, så blir det endringer denne gangen. Selv om det blir aksjoner, demonstrasjoner og nestengeneralstreiker. Forrige gang en Høyre-domintert regjering prøvde seg, ble det også flertall for oppmyking. Men endringene ble raskt reversert av den rødgrønne regjeringen. Denne gang vil det ta to-tre år før noe slikt er en teoretisk mulighet, og innen den tid kan selv Arbeiderpartiet ha vennet seg til en «myk tilpasning til virkeligheten». Partiet gjør gjerne det.

Men inntil videre peprer LO arbeidsministeren med argumenter om at konsekvensen av hans politikk vil bli det motsatte av det han sier han ønsker seg.

I høst utarbeidet Gerd Kristiansens samfunnspolitiske avdeling et notat som peker på erfaringer med ulik adgang til bruk av midlertidige stillinger . Blant annet vises det til OECD som har tatt for seg utviklngen i flere land. I Employment Outlook for 2013 peker OECD på at når muligheten for å ansette midlertidig øker, vil det lønne seg for bedriftene å erstatte faste stillinger med midlertidige, fordi kostnadene ved oppsigelser blir mindre. Sysselsettingen endres ikke. I sum konkluderer LO-notatet slik: «Siden forrige debatt om temaet under Bondevik II er det kommet mye ny forskning. Den viser gjennomgående at økt mulighet for midlertidige stillinger reduserer antallet faste stillinger, og ikke øker samlet sysselsetting.»

Og tenk bare på alle de midlertidige som ikke får lån i banken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook