Erindringens elendighet

«Minnets ubestandighet» heter et lite, genialt maleri av Salvador Dalì, med myke klokker hengende fra et ribbet tre i et varmedirrende ørkenlandskap.

Bildet ble vist på en surrealistutstilling på Henie Onstad Kunstsenter i 70-åra, og var en av flere perler fra 30-tallet som Museum of Modern Art i New York sjenerøst lånte ut til institusjonen på Høvikodden.

  • Det var mer tittelen enn Dalms finpenslete visjon som rant meg i hu i svettevarme Oslo, da Aftenpostens kritiker Lotte Sandberg forleden gikk til angrep på utstillingsprofilen i Kunstnernes Hus. Alt var så meget bedre tidligere, dvs. før millenniumsskiftet, da «Huset» hadde en skikkelig kunstteoretisk skolert kurator, Åsmund Thorkildsen, i sjefsstolen. Nå er det bare sorgen ved Slottsparken, ettersom billedkunstneren Inghild Karlsen har hovedansvaret for utstillingsprogrammet.
  • Det kan sies litt av hvert om mønstringene i Kunstnernes Hus de siste åra, og særlig seinest i årets vinterlige vår med fritt leide for Stunt Clubs repetisjoner av fortidas Body Art. Likevel gikk ikke «Huset» nedenom og hjem av slike heimavlede prosjekter, og kunstnerduoen Inghild Karlsen/Per Gunnar Tverbakk kunne vise til litt av en kunstnerisk suksess med fjorårets «Hot Pot»-mønstring. David Elliot - ekssjef ved Moderna Museet i Stockholm og nå i gang med innspurten til Mori-museets åpning i Tokyo - hevdet i alle fall overfor Dagbladet at den krydderhete blandingen trolig var den beste utstillingen han hadde sett av kinesisk samtidskunst på vestlig grunn.
  • Åsmund Thorkildsen sa seg i gårsdagens Aftenposten enig i at Kunstnernes Hus nå preges av «amatørmessig og anakronistisk kunstnerledelse», og at Sandbergs ord representerte en «prima kritikk» . Det forbauser heller ikke, ettersom Thorkildsens tid ble preget av helt andre estetiske målestokker. Med en spennvidde fra profesjonelt iscenesatt New York-provinsialisme på det kontemporære kunstfeltet til telemarkske «typologier» av klassisk norsk sjåvinistisk merke fra kunsthistoriens elyseiske marker.
  • Vi som husker litt lenger enn i Aftenposten, minnes med fryd kunstnerledete utstillingsprogrammer med høydepunkter som utstillingen av George Braque fra tidlig 60-tall i regi av Alf Jørgen Aas og Morten Krohgs djervt iscenesatte «Visuelt miljø 1 og 2» med op-kunst og kinetikk (1969). På det kulturarbeidende 70-tallet kunne «Huset» atter en gang vise Marcel Duchamp, samt DDR-maleri og latinamerikansk kunst. Ars longa - memoria brevis.