OLAVS SEGL: Klenodier i Riksarkivet. Middelalderdokument med segl som blant annet tilhørte Olav Engelbrektsson, fra 1732. Foto: NTB SCANPIX
OLAVS SEGL: Klenodier i Riksarkivet. Middelalderdokument med segl som blant annet tilhørte Olav Engelbrektsson, fra 1732. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Erkebispen som ble frigjøringshelt

Erkebiskop Olav Engelbrektsson er den eneste vi knytter an til reformasjonen i Norge, skriver Gudleiv Forr.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Reformasjonen i Norge har etterlatt et merkelig paradoks: Den fremste personen knyttet til begivenhetene på 1530-tallet er en katolikk, erkebiskop Olav Engelbrektsson.

I flere hundre år var han rett nok ingen helt. Først under nasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet begynte historikerne å framstille ham som en nasjonal leder som hadde Norges uavhengighet som fremste mål. I dag ser ikke minst trønderne på ham som en av sine historiske storheter. Som med Olav den hellige er han i ferd med å bli en del av den lutherske arven. Og de har begge fått sine spel, på Stiklestad og Steinvikholmen.

500-årsmarkeringen for Martin Luthers opprør mot den katolske kirken går mot sitt endelige klimaks. I henhold til mytene spikret den tyske augustinermunken opp de 95 tesene på kirkedøra i Wittenberg den 31. oktober 1517.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn