Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Erkefinsk

Et godt debutarbeid som holder seg til det nøkterne i både form og innhold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Päivi Laakso (1967) er fra Tornio i Nord-Finland, men har bodd i Norge siden 1986. Debutromanen hennes er et stykke finsk folklore, skrevet i en lakonisk, rå og usentimental stil.

Laakso forteller om en oppvekst i Nord-Finland. Landskapet er karrig, været hardt, og folk tilpasser seg som best de kan. De trøster seg med Koskenkorva, sauna og fisketurer. Miljøet er erkefinsk, slik vi kjenner det fra finsk fjernsynsteater og brødrene Kaurismäkis filmer.

Fyldig bilde

Boka er satt sammen av mange små tekststubber, og noen av overskriftene karakteriserer innholdet svært godt: «Fottyver og sengemidd», «Vi er alle i ganske godt humør», «Full av faen, du er slitsom», «Tauno blir gal». Alt ses fra jentungen Päivis perspektiv. Hun forteller om mor og far, brødre, kusiner og fettere, ytterligere slekt, venner og naboer. Persongalleriet er stort. Det inneholder alt fra den vanlige husmora til psykopaten, og vi får et fyldig bilde av folkelynnet, skikkene og landsdelen.

Usentimentalt

Mest beundringsverdig med romanen er hvordan det dramatiske sidestilles med det trivielle. Selvmord skildres med samme temperament som en hårklipp, en biltur er like dramatisk som en slåsskamp. Alt fortelles med det samme usentimentale språket. Slik foregår sankthansfeiringa: «Vi feirer midtsommernatt i Vojakkalaa hos mormor. Vi svømmer, går i sauna, tenner bål og spiser pølser. Vi drikker brus i kassevis. Det er ofte kaldt og mye mygg, men vi morer oss allikevel. Fedrene våre blir fulle akkurat som på julaften. Heldigvis har ingen av oss druknet på sankthans, men Iikka, Tauno, Pentti og far måtte ta livet av noen kattunger. Det var for mange av dem hos mormor.» Språket er skreddersydd for barnets tankeverden, samtidig som det gir uttrykk for noe bakenfor: det buldrer bak enkelheten. Mange av episodene i Päivis barndom fortoner seg langt mer tragisk for en voksen leser enn for den unge fortelleren. Jeg er ikke så forundret over at Päivi elsker sol!

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!