Erkjennelsens øyeblikk

DET ER IKKE LETT å bli klok på alt som foregår i Afghanistan. I juni startet rundt 3000 britiske ISAF-styrker en militæroperasjon med kodenavn «Panterens klo» i Helmand-provinsen i det sørøstlige Afghanistan. I begynnelsen av denne måneden fulgte 6000 amerikanske marinesoldater og 650 afghanske regjeringssoldater opp med «Operasjon sverdslag»

i en annen og enda viktigere del av Helmand. Målsettingen var å drive Taliban ut av provinsen og åpne for at områdets innbyggere fritt kan få delta i presidentvalget 20. august. Mandag sa Storbritannias statsminister Gordon Brown at den britiske panteren nå hadde jaktet ferdig på sitt bytte og erklærte militæroperasjonen som en suksess. «Det vi har gjort, er å drive Taliban tilbake», sa Brown. Tim Radford, den britiske kommandanten i Helmand, fulgte opp med å si at 80 000 flere afghanere vil få anledning til å stemme i august, dersom internasjonale og afghanske styrker klarer å opprettholde kontrollen de nå har.

DET HØRTES NESTEN ut som en miniversjon av talen til USAs president George W. Bush i mai 2003, da han sa at det militære Irak-oppdraget var «fullført». Men hva har egentlig skjedd? Det mest dramatiske for Gordon Brown er at 23 britiske soldater er blitt drept i Afghanistan i juli. Motstanden mot krigen øker blant britene, og mange spør seg hva hensikten med å delta egentlig er. Det er derfor all grunn til å tro at det ikke minst ligger innenrikspolitiske hensyn bak beslutningen om å stanse den britiske Helmand-offensiven akkurat nå.

UTENRIKSMINISTER David Milibands uttalelse mandag om å starte dialog med det han kalte moderate Taliban-medlemmer, dreier seg både om militær strategi, hensynet til den afghanske presidenten Hamid Karzai og til britisk innenrikspolitikk. I et intervju med den britiske avisa The Sunday Times for halvannen uke siden sa Karzai at han var villig til å forhandle med Taliban – inkludert sjefen sjøl, Mulla Omar. Samtidig appellerte den afghanske presidenten til Vesten om å utvikle en ny strategi i hans krigsherjede land. Militæroperasjoner er ikke lenger nok, sa Karzai og slo fast at flere soldater ikke var løsningen for å bli kvitt militante islamistopprørere. Dette var neppe det USAs president Barack Obama først og fremst ønsket å høre ettersom han nå sender mellom 20 000 og 30 000 nye soldater til det afghanske krigsteateret. Det er også verdt å merke seg at Obamas spesialutsending til området, Richard Holbrooke, nå tar til orde for å integrere «angrende» Taliban-krigere i det afghanske samfunnslivet.

DET ER IKKE så mye vi hører om den amerikanske krigføringen i Helmand. En av årsakene er at vestlige journalister må være innrullerte i de amerikanske styrkene for å kunne rapportere, men det er også en kjensgjerning at det ikke har vært så harde kamper. Taliban-krigerne flyktet i første fase av «Operasjon sverdslag», og dermed kunne amerikanerne ganske lett ta kontroll over byer og landsbyer i den strategisk og økonomisk viktige Helmand-dalen. Prisen amerikanerne har betalt – på samme måte som britene – er at Taliban svarer med geriljaoperasjoner og dødelige veibomber.

EN REPORTASJE i The New York Times slår fast at amerikanske soldater i Helmand de siste ukene på nært hold har sett hva slags fiende de har å kjempe mot. Avisas reporter har blant annet intervjuet soldater som også har kriget i Irak, og konklusjonene er entydige: Det var langt enklere å bekjempe irakiske opprørere enn afghanske.«Dette er to forskjellige verdener», sier den amerikanske sersjanten Jacob Tambunga, veteran fra kamper i den tidligere så urolige Anbar-provinsen i Irak. Som andre Anbar-veteraner er Tambunga overrasket over at Taliban-krigerne er modigere enn Irak-opprørerne.«I Irak angriper de oss for så å stikke av. Men opprørerne her holder seg i nærheten for å ha oppsyn med deg», sier han. Et av de store problemene for USA er at mange Taliban-medlemmer bare har flyktet til andre deler av Helmand-provinsen. Da amerikanerne inntok byen Nawa, skal mellom 300 og 600 Taliban-krigere har flyktet drøye to mil vestover til landsbyen Marjah, der amerikanerne ikke har kontroll. I Marjah skal de ha sluttet seg til et tusentall andre islamistkolleger.

MED Taliban I BAKGÅRDEN, sier det seg selv at urolighetene i Helmand på langt nær er over. Men også i andre deler av Afghanistan merker de Nato-ledede ISAF-styrkene økt opprørsaktivitet, samtidig som nye problemer oppstår. Hendelsen i Shirin

Tagab-distriktet nær den norske basen i Meymaneh lørdag, der to norske soldater drepte en afghaner i sivil på motorsykkel, viser hvor dramatisk situasjonen er. Flere og flere opprørere bruker motorsykler, dermed blir terskelen for å skyte på dem som ikke stopper på kommando, lavere. «Talibanerne er blitt dyktigere og bedre utstyrt», sier sjefen for de norske styrkene, oberst Ole-Asbjørn Fauske til NTB, men legger til at også nordmennene er blitt «flinkere». På kort sikt er det viktig at USA og ISAF-styrkene klarer å skape nok ro til å gjennomføre presidentvalget 20. august på en skikkelig måte. Så er spørsmålet om valget i det hele tatt endrer noe på den dystre situasjonen i Afghanistan.