HØYT NIVÅ: Erlend Ropstad overbeviser stadig, og holder et imponerende høyt nivå på utgivelsene sine. «Alt som har hendt» er album nummer fire på norsk.
HØYT NIVÅ: Erlend Ropstad overbeviser stadig, og holder et imponerende høyt nivå på utgivelsene sine. «Alt som har hendt» er album nummer fire på norsk.Vis mer

Anmeldelse: Erlend Ropstad - «Alt som har hendt»

Erlend Ropstad er et «enmanns Crazy Horse»

Spiller det meste sjøl på sitt nye album.

ALBUM: Erlend Ropstad er akkurat så kompromissløs han kan og skal være når han åpner sitt nye album med et to minutter langt - og vakkert - pianostykke, før det braker løs med støyende gitarer.

Spiller sjøl

Det er skranglete, og det kler ham godt. Det skal ikke være perfekt. Og Ropstad kan ikke skylde på andre enn seg sjøl, han er et lite Crazy Horse nesten helt aleine.

Sørlendingen spiller nemlig de fleste instrumentene sjøl på album nummer sju. De eneste andre bidragsyterne er Per Jørgensen Tobro (bass) på tre låter, Gunnar Sæter «på trommer og perkusjon der det er trommer og perkusjon» og Erlend Viken (fele) på to låter.

Egenart

Alt som har hendt

Erlend Ropstad

5 1 6
Plateselskap:

Later Gator Records / Musikkoperatørene

«Rocker med en markant signatur.»
Se alle anmeldelser

«Alt som har hendt» er Ropstads fjerde album på norsk. Overgangen var et lurt grep, for han har funnet en måte å bruke språket på som er midt i blinken for ham.

Han trengte denne nye retningen for å framstå med den nødvendige egenarten. På forunderlig vis får han dessuten tekster om hverdagslige ting til å bli både nære og viktige. Erlend Ropstad har rett og slett skaffet seg en markant signatur. Uttrykket har visse likhetstrekk med svenske Thåström, men Ropstad er mildere i formen.

Asyldebatten

Låtmaterialet på de siste platene har holdt et bemerkelsesverdig høyt nivå, og det fortsetter også på dette albumet.

Ropstad synger vart og fint, og dramaturgien på albumet kunne ikke vært bedre. Han har sjøl produsert.

Etter noen låter med noen doser støy, roer han ned med nydelige «Svalene» - før han igjen strammer grepet i tunge, råskårne «Vi henter de om natta».

Her tar Ropstad stilling i asyldebatten: «Vi henter de om natta / Når de har sovet en times tid / Tar de med ut i mørket / Sånn at ingen av oss synes (...) Var du redd at noen / Skulle komme deg for nærme / Var redd selv etter at de dro / Ditt hav er så lite / Din båt så stor».

Send lydfil til politikerne!

Stemningen fra åpningen og «Svalene» hentes inn igjen i «Sang for de rotløse», en flott avslutning på ett av årets beste norske album - attpåtil på morsmålet!

Ropstad har for vane å bli Spellemann-nominert for platene sine. Her har han en ny, sterk kandidat.