KOMMENTARER

Psykisk helsehjelp:

Erna, du sliter ut psykologene

Noe er galt når psykologer og psykiatere premieres for å gi rask behandling - snarere enn god.

FEIL I SYSTEMET: De nye pakkeløsningene pålegger behandlerne å utrede pasientene sine i løpet av seks uker. Men ikke alle pasienter lar seg behandle raskt. Foto: NTB Scanpix
FEIL I SYSTEMET: De nye pakkeløsningene pålegger behandlerne å utrede pasientene sine i løpet av seks uker. Men ikke alle pasienter lar seg behandle raskt. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det er ikke lenge siden Maud Angelica Behn sto i sin fars begravelse og innstendig oppfordret alle som hadde det vanskelig til å be om hjelp. Siden den gang har statsminister Erna Solberg forsikret i en kronikk om at det er hjelp å få for alle, og listet opp alt hennes regjering hadde gjort for å lette adgangen til psykologer og psykiatere. Men statsministerens skryteliste kamuflerer et system der psykisk helsepersonell føler seg overarbeidet og overvåket, og må gi dårligere behandling enn de synes er forsvarlig fordi alt skal gå så fort.

UTMATTELSER I SYSTEMET: Erna Solbergs kronikk maskerer en stresset hverdag for behandlerne. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix.
UTMATTELSER I SYSTEMET: Erna Solbergs kronikk maskerer en stresset hverdag for behandlerne. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix. Vis mer

Solberg trekker frem ordningen med det såkalte pakkeforløpet som en positiv nyvinning. På papiret høres det da også flott ut: Pasienter skal slippe å stå lenge i kø, de skal selv få være med på å styre behandlingen sin, og oppleve et helhetlig behandlingstilbud der alle leddene snakker godt sammen. I realiteten legger pakkeforløpet et nytt press på behandlerne, som opplever at de har fått nye forpliktelser uten at de har fått flere ressurser. Politikerne har rett og slett gitt løfter som frontlinjen av psykologer og psykiatere ikke har mulighet til å holde.

NYTTÅRSTALE: Statsminister Erna Solberg omtalte Ari Behns selvmord i nyttårstalen sin. Statsministeen måtte spille inn talen på nytt, etter at nyheten om Behns bortgang kom første juledag. Det opplyser SMK overfor Dagbladet. Video: Nrk / Regjeringen Vis mer

For eksempel er det stipulert at pasientene skal utredes i løpet av seks uker. For lettere og enklere psykiske lidelser er dette mulig, men for mer sammensatte problemer, som har festet seg i en pasient over mange år eller tiår, kan dette føre til at behandleren føler seg presset til å sette en diagnose på mangelfullt grunnlag. Selv om det er mulig å be om utvidet tid, kommer det mange historier om svingdørspasienter, som sendes ut i hverdagen igjen uten å ha fått god nok behandling, og som snart er tilbake i systemet igjen.

De seks ukene gjelder fra øyeblikket pasienten blir henvist til sykehuset, men dersom pasienten skal i gruppeterapi, må de kanskje vente i noen uker på at gruppen skal starte opp. Plutselig har det gått seks uker uten at diagnose er satt, og behandleren får en dask på lanken, selv om det ikke har vært mulig for ham eller henne å arbeide raskere.

Behandlerne i det offentlige må registrere alt de gjør, i et system som oppleves som om det hjelper det administrative leddet å ha kontroll og oversikt, men som stjeler tid og oppmerksomhet fra selve behandlingen.

Det er bra med ansvarliggjøring, men ikke all ansvarliggjøring er rimelig. Særlig i møte med suicidale pasienter er det mange behandlere som er blitt livredde for at en pasient skal ta sitt eget liv, og for at noen deretter skal oppdage en administrativ feil som gjør at det er de som får skylden.

Psykologspesialist og forsker Kristin Østlie har skrevet om hvordan de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord kan stå i veien for god behandling, fordi de kan tvinge behandleren til å gå gjennom en sjekkliste i møte med pasienten snarere enn å bruke sitt eget skjønn, og gjøre både behandleren og pasienten stive og hemmede i møte med en problemstilling som mer enn nesten noen annen krever fingerspissfølelse, og en tilnærming som er tilpasset den lidende personen som kommer inn på psykologens kontor.

Regjeringen har også kuttet en tilskuddsordning på fem millioner kroner til kvalifisering av psykologspesialister og psykiatere. Dette er en type utdanning som blant annet skal gjøre dem bedre kjent med sine egne følelser og reaksjoner i møte med forskjellige pasienter, og dermed bedre i stand til å håndtere kompliserte tilfeller de står overfor. Også på denne måten svekkes behandlernes muligheter til å gi grundig og individuelt tilpasset behandling. Raskt er bedre enn godt.

I tillegg til alt dette opplever behandlerne at stadig flere psykiatriske døgnplasser forsvinner. Ifølge psykiater Randi Rosenqvist fører disse plassproblemene blant annet til at stadig flere fengselsinnsatte holdes i isolat i stedet for å sendes til behandling som kunne hjulpet dem. Av de andre pasientene bli det stadig flere som sluses over til de tungt pressede poliklinikkene.

Noen av tiltakene Solberg trekker frem, har definitivt vært av det gode. Flere psykologer jobber nå i kommunene. De ambulerende teamene, som kan komme og hjelpe folk der de er, gjør en svært viktig jobb.

For mange pasienter kan det være helt riktig å få hjelp fort og over en kort periode, og for dem er det flott at systemet legger til rette for at det kan skje — og at de ikke er avhengig av å møte en behandler som jobber effektivt, men kan forvente effektivitet samme hvem de blir henvist til. Men det er så mange andre historier, som krever en helt annen tilnærming, og når systemet er for rigid, for opptatt av én måte å måle arbeidsinnsatsen på, fungerer det dårlig for dem som trenger det aller mest.

Og når en psykolog eller psykiater blir rost eller kritisert ut fra hvor raskt og greit de har levd opp til administrative krav, og ikke i hvilken grad de faktisk hjelper pasientene sine, er det noe som er galt. Når kvantitet er viktigere enn kvalitet, er vi ute og kjøre. Det er på høy tid å gå gjennom kravene og retningslinjene psykisk helsepersonell lever med, og legge til rette for mer skjønn og smidighet — slik at både behandlerne og pasientene deres kan puste litt friere.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer