BAKMENN: Statsminister Erna Solberg og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad, ble enige om å innskrenke retten til selvbestemt abort. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
BAKMENN: Statsminister Erna Solberg og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad, ble enige om å innskrenke retten til selvbestemt abort. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Moderne abortkamp

Erna ga KrF et forsprang i den nye abortkampen

Erna Solberg sørger for den første innstramningen av abortloven siden den ble innført i 1978.

Kommentar

Hvorfor får Kjell Ingolf Ropstad all kjeften?

Det var egentlig noe befriende ærlig over padda KrF-leder in spe, Kjell Ingolf Ropstad, slapp ut på direkten etter en lang og utmattende dag torsdag. Han skulle forsvare sin store lille seier; nemndbehandling av fosterreduksjon, som bryter med kvinners rett til selvbestemt abort: «Hovedpoenget er at hvis en kvinne kan bære frem et barn, kan hun bære frem to.»

Dagen derpå var det tid for anger. Det var «krøkkete» sagt, innrømmet han. Men det var vel strengt tatt ingen beklagelse. Han glapp ut med det han mente og sikkert sier til sine egne. Det hørtes bare så fryktelig patriarkalsk og konservativt ut i åpent landskap.

Det er dette abortkampen har handlet om; kvinners rett til å bestemme over egen helse og kropp. I 40 år har loven blitt utfordret gjennom ulike strategier som alle har hatt som mål å innskrenke retten og la myndighetene og politikere som Ropstad bestemme. Begrunnelsen er den samme; kvinner er ikke i stand til å ta etisk forsvarlige valg.

Når loven og teknologien gir mulighet for fosterreduksjon, vil det føre til at kvinner aborterer friske tvillinger på løpende bånd uten noen betenkeligheter, skal vi tro. Riktignok er det forsvinnende få som har benyttet seg av tilbudet ved St. Olavs Hospital. Åtte i fjor. Men tenk om.

Tenk om. Du kan bygge en hel politikk på tenk om.

Det er altså her slaget sto for KrF og Ropstad. En mulighet til å gjøre det vanskeligere for en håndfull norske kvinner som tar et valg mange tusen gjør hvert år. KrF kan ikke ta fra kvinner retten til selvbestemt abort, men de kunne sende flere til nemnda.

Og det var Erna Solberg som lot dem. Hun gikk med på en historisk innstramning for å tekkes en motvillig og sårbar partner, og hun argumenterte for den torsdag kveld på snodig vis ved å tenke høyt om hvordan det ville være å leve med å fjerne et foster og bære ett frem.

Det er en velkjent argumentasjon. Påføring av skyld og skam blir tilslørt som etiske vurderinger. Men jeg trodde ikke den lenger var politisk legitim annet enn i marginale miljøer. Problemet med å gi KrF en slik seier, som strider med folkeviljen, med moderne helseomsorg og med lovens intensjon, er at man må ty til argumenter som ikke har noe med politikk å gjøre. For KrF er det vanlig og uproblematisk. Hele partiets forretningsidé er å blande seg inn i folks liv. For Høyre er det i hvert fall på papiret motsatt.

Derfor gir denne innstramningen ingen mening, annet enn å gi KrF en seier på bekostning av en håndfull kvinners liv. Antall aborter i Norge vil ikke gå ned. Antall barn som fødes av mødre som har tatt abort, vil ikke gå ned. Men det kan føre til at kvinner som fratas selvbestemmelse, aborterer begge eller flere barn i stedet for å beholde ett. Det er et åpenbart alternativ til å måtte forklare seg for en nemnd.

Både Ropstad og Solberg har vist til at fosterreduksjon ikke er tillatt i våre naboland. Det kan ha flere årsaker, ikke minst kunnskap og ressurser. Pussig nok er dette et argument som ikke gjelder når Erna Solberg lar KrF få vetorett i biotek-politikken og stanse eggdonasjon som er tillatt i nabolandene.

Det er litt rart at Solberg den siste tida, gjennom sitt skamløse frieri til KrF, synes å ha blitt besatt av kvinners reproduksjon. Hun oppfordret jo også i sin nyttårstale til at norske kvinner måtte føde flere barn.

Da har jeg et råd til henne. Fødselstall har sammenheng med kvinners kontroll over egen fertilitet. Det gjelder adgang til ultralyd og NIPT, til prevensjon og abort. Moderne kvinner tar det for gitt at beslutningen er deres. Selv om innstramningen når det gjelder fosterreduksjon rammer få, rammer den selve ideen om og intensjonen bak selvbestemmelse, slik også lovavdelingen la til grunn i sin vurdering.

Det understrekes av Kjell Ingolf Ropstads ærlige uttalelse: Han mener han vet bedre enn kvinner hva de bør tåle. Hva de kan klare. Og hva som er det beste for dem.

Det hender at kvinner sånn halvveis på fleip, sier at; vi skulle likt å se hva menn hadde sagt om staten grep inn i deres reproduksjon på like invaderende og autoritært vis. Men denne speilvendingen har noe for seg så lenge kvinner fratas selvbestemmelse med begrunnelsen at det skal hindre uetiske personlige valg. Her vil straks noen ile til og si at slike begrensninger legger staten på alle borgeres liv. Ustoppelig. Folk får ikke en gang kjøpe seks flasker vin på taxfreen uten at Stortinget skal blande seg.

Men abort står i en særstilling, fordi samfunn opp gjennom historien har hatt og fortsatt har som mål å kontrollere kvinners fertilitet. Abortloven var en milepæl i den frigjøringskampen. Nå står slaget på tilstøtende områder, ikke minst når det gjelder bioteknologi. Lederen av biotekrådet, Kristin Halvorsen, sa forleden til Dagbladet at abortkampen slik vi kjenner den er snart over, fordi moderne teknologi flytter grenser for hva medisin er i stand til å oppdage, reparere og endre.

Det vet selvfølgelig Kjell Ingolf Ropstad. Han vant en viktig første etappeseier i en ny kamp som blant annet handler om kvinners adgang til å benytte seg av moderne teknologi når det gjelder fertilitet og graviditet. Han har lagt ned veto mot eggdonasjon som Stortingets flertall endelig sa ja til i fjor.

Med Erna Solbergs hjelp har KrF på forunderlig vis kommet på offensiven i en av de neste tiårs viktigste kamper.

Dette er det KrF gjør. Helt siden jomfrufødselen har de vært besatt av kvinners reproduksjon. Normalt skulle ikke dette marginale synet hatt gjennomslag. Men takket være Erna Solbergs ønske om å bli historisk, er et bakstreversk og kvinnefiendtlig syn på bioteknologi blitt norsk politikk.

Ja, Siv Jensen kan gjerne få dele skylda. Snakker vi om 30 bompenger?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.