TRAKK SEG: KrF trakk seg fra samtaler om regjeringssamarbeid. Men det kan bli fristende å følge etter hvis Venstre går inn. Her er de fire partilederne på Stortinget etter samtaler, fra venstre statsminister Erna Solberg, Venstre-leder Trine Skei Grande, finansminister Siv Jensen og KrF-leder Knut Arild Hareide.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TRAKK SEG: KrF trakk seg fra samtaler om regjeringssamarbeid. Men det kan bli fristende å følge etter hvis Venstre går inn. Her er de fire partilederne på Stortinget etter samtaler, fra venstre statsminister Erna Solberg, Venstre-leder Trine Skei Grande, finansminister Siv Jensen og KrF-leder Knut Arild Hareide. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Statsbudsjettet 2018

Erna kan begynne å drømme om at to blir fire i regjeringen

Venstre på vei inn i regjering. Følger KrF etter?

Kommentar

Årets budsjetthøst kan bli fredeligere enn på mange år, tross at den blå mindretallsregjeringen ikke lenger har en samarbeidsavtale å lene seg på.

Venstres støtte er fortsatt gitt. Det er stadig mer sannsynlig at partiet ender i regjering. Og hvorfor ikke? Det er det mest naturlige etter at partiet i over fem år har stått last og brast med de blå-blå og stadig skryter av hvor mye mer partiet får ut av å samarbeide til høyre enn det ville fått fra Ap og venstresida.

Venstre har for lengst gjort sitt valg, og da er det rimelig å ta konsekvensen av valget ved også å ta regjeringsansvar. Selv om partiet på landsbasis er splittet, er partiledelsens «styre», stortingsgruppa, for å ta skrittet fullt ut.

Gamlekompisen KrF har mer eller mindre gitt sin velsignelse og mener det gjør liten forskjell hva Venstre velger. Regjeringen vil fortsatt være i mindretall.

Så neppe mye budsjettdrama fra Venstre denne høsten, annet enn stolpemarkeringer. Partiet har nok med å sette opp ønskelister over statsrådposter.

KrF spiller fortsatt kostbar, men er det noen tvil om at partiet vil støtte sine gamle partnere?

Helt siden valget har KrF nærmest skrytt av at partiet nå har et ess i ermet ved forhandlingsbordet; regjeringen er avhengig av KrFs støtte for å overleve.

Den maktposisjonen skal partiet benytte seg av, gjentok nestleder Kjell Ingolf Ropstad seinest i NRKs «Politisk kvarter» i morges, et par timer før partiet la fram sitt alternative budsjett for 2018.

På papiret kan det se trøblete ut for regjeringen å tilfredsstille KrFs mange ulike ønsker, ikke minst de som koster mer enn penger, slik som en dobling av antall kvoteflyktninger. Men som for å demonstrere at KrF i løpet av fire år som samarbeidspartner har lært å gjøre nederlag til seier, har partiet på egen hånd løst Tesla-floken. Både Venstre og KrF er mot den såkalte «Tesla-avgiften», men KrF er villig til å la den stå, hvis regjeringen går med på å øke årsavgiften for de mest forurensende bilene.

Uansett har partileder Knut Arild Hareide gått til valg på at han ikke ville felle regjeringen, så det må han for skams skyld stå ved i første omgang. Erna Solberg kan regne med KrF.

Det spekuleres snarere i om KrF kan følge Venstre inn i regjering etter hvert.

Det er ikke så usannsynlig som det kunne virke bare for noen måneder siden. KrF gjorde et historisk dårlig valg, men kanskje like avgjørende, Ap gikk på et sviende nederlag som i stor grad forklares med partiets tilnærming til sentrumspartiene. Mens KrF får nidviser og skyllebøtter fra Aps små og store havarikommisjoner, har Erna Solberg fortsatt døren høy og porten vid.

Bare ta den tida du trenger, du, Knut Arild, sier Erna Solberg, vel vitende om at han ikke bruker den på koseprat med Jonas Gahr Støre lenger.

Skulle Venstre gå foran og lykkes sånn passe i regjering, kan det bli fristende å følge etter for et maktbegjærlig parti som KrF. Alternativet er å forbli alene i et politisk limbo i overskuelig framtid.

Velgere på venstresida, som allerede valgnatta trøstet seg med at denne mindretallsregjeringen satt utrygt, må belage seg på at Erna Solberg blir sittende i fire nye år. Mens lederne i SV og Sp, Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum, var høye og mørke og lovet harde slag i Stortinget, ligger deres største partner nede. Ap har ingen planer om å gå på regjeringsjakt med det første. Sist gang partiet var for hissig på grøten, endte det i katastrofe. Det overordnete målet på Youngstorget er å sikre at partiet er i stand til å vinne det neste stortingsvalget. Dette er ikke et parti som strutter av selvtillit og kamplyst for tida, med all grunn.

I Ap vet man at høstens valgnederlag kan ha hatt fatale langsiktige konsekvenser. Det kan ha bidratt til at Erna Solberg til slutt lykkes med sitt store borgerlige prosjekt og dermed i å knytte sentrum til de blå-blå. Det er i så fall en politisk omveltning med store konsekvenser.

En uke er en evighet i politikken, som kjent, og en mindretallsregjering sitter fortsatt på Stortingets nåde. En ubetydelig hendelse har utløst regjeringskrise før og vil gjøre det igjen. Men en slik dynamikk fordrer lederskap, vilje og en plan. Det er vanskelig å få øye på denne høsten, selv blant valgvinnerne i opposisjonen.

Så lenge opposisjonens plan er å komme med utspill og vinne debatten i Dagsnytt Atten, kan Erna igjen begynne å drømme om at to blir fire.

Men trygt sover ingen leder av en mindretallsregjering.