Dagbladet mener:

Erna og Ine møter Bjørnen

Vi må ha en balansert holdning der vi erkjenner at Norge bare kan kjenne en rimelig grad av sikkerhet når Russland gjør det samme.

BEDRE TIDER: Russlands president Valdimir Putin (over) på tribunen under vinter-Ol i Sochi i 2014. Under: Erna Solberg og til høyre statsminister Dmitrij Medvedev. AFP PHOTO / ODD ANDERSEN
BEDRE TIDER: Russlands president Valdimir Putin (over) på tribunen under vinter-Ol i Sochi i 2014. Under: Erna Solberg og til høyre statsminister Dmitrij Medvedev. AFP PHOTO / ODD ANDERSENVis mer
Meninger

Et politisk tøvær kan påvirke de nokså frosne forbindelsene mellom Norge og Russland. I går kom statsminister Erna Solberg til konferansen Arktisk Forum i St. Petersburg der Vladimir Putin er vert. At også utenriksminister Ine Eriksen Søreide er med i delegasjonen, viser hvilken vekt Norge legger på dette møtet. De to skal etter planen ha et 40 minutters langt møte med den russiske presidenten, og dessuten delta i en middag med ham. Det er det første møtet på så høyt nivå siden Russland annekterte Krim for fem år siden.

Opptakten til møtene har ikke vært spesielt positiv, sett med norske øyne. I går formiddag kom nyheten om at aktor i spionsaken mot Frode Berg har bedt om 14 års fengsel. Det var ikke uventet at russiske myndigheter ville be om en streng dom, men tidspunktet virker kalkulert. Frode Bergs situasjon er heller ikke et tema Erna Solberg ville prioritert om hun hadde noe valg, men det har hun ikke. Alt tyder på at norske myndigheter er medvirkende til den situasjon Berg befinner seg i, og det innenrikspolitiske presset i saken er betydelig.

I Solbergs regjeringstid har forholdet til Russland forverret seg i betydelig grad. Det skyldes først og fremst Russlands folkerettslige brudd ved annekteringen av Krim, og de påfølgende sanksjonene fra vestlige land. Russland har foretatt en storstilt modernisering av sitt forsvar som har fått nye kapasiteter og teknologi. Opprustningen i nordområdene har vært betydelig, og det er gjennomført øvelser direkte rettet mot norske installasjoner og områder.

Solberg-regjeringen har svart på dette, bl.a. ved å stasjonere inntil 700 amerikanske soldater på Værnes i Trøndelag og i Indre Troms. Dette uthuler den historiske basepolitikken som tjente Norge godt gjennom hele den kalde krigen. Den bygde på formelen om tydelighet (i standpunkter), fasthet (i gjennomføring) og åpenhet (om intensjoner, øvelser o.l.). Til sammen virket dette til å dempe spenningene.

Norge befinner seg nå i en sikkerhetspolitisk situasjon som er minst like krevende som under den kalde krigen. Som en liten nasjon med en stor og mektig nabo, er kjernen i vårt dilemma stadig det samme: Hvordan skal vi forene nasjonal selvstendighet, et aktivt forhold til våre allierte og en konstruktiv og beroligende relasjon til Russland? Svaret må være en balansert holdning der vi erkjenner at Norge bare kan kjenne en rimelig grad av sikkerhet når Russland gjør det samme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.