FULL KONTROLL  Erna Solberg kan ta ferie og overlate roret til Siv Jensen i visshet om at det går bra. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
FULL KONTROLL Erna Solberg kan ta ferie og overlate roret til Siv Jensen i visshet om at det går bra. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Erna slapper av. Det skyldes ikke yoga.

Erna Solberg trenger ikke lenger senke skuldrene. Nå er skuldrene helt avslappet.

Kommentar

I hele fjor høst gikk Erna Solberg rundt og forsikret alle at hun hadde "lave skuldre", enten det gjaldt utspill fra Frp, eller krav fra sentrumskameratene.
Det var ikke alle som trodde henne. Det virket mest som en sammenbitt forsvergelse. Lave skuldre, lave skuldre.

Etter åtte måneder som statsminister sier Erna nå at hun til og med har fått "avslappete skuldre". Det skyldes ikke yoga.

På den halvårlige pressekonferansen i Parkveien, kunne Erna konstatere at regjeringen er godt i gang med å snu politikken i blå retning. Nykommerne i Frp har tatt til regjeringsmakt som om de aldri har vært i opposisjon, og Venstre og KrF er smørblide støttespillere i Stortinget.

Riktignok har det buttet til tider. Dels kraftig. Regjeringen mobiliserte tidenes 8. marstog og måtte snu i striden om reservasjonsrett. Så var det bøndenes tur til å marsjere, og landbruksoppgjøret ble endret i Stortinget. Lærerstreik ble unngått, men utfallet av uravstemningen som har deadline ved midnatt er ennå uvisst. Sentrum slo seg sammen med de rødgrønne om elektrifisering av Utsirahøyda, og regjeringen måtte gå til Sp for å få støtte til tiggeforbud.

Regjeringens pinlige knefall for Kina da Dalai Lama besøkte Oslo, skapte storm. Det samme gjorde utsendelsen av den afghanske tolken som hadde kjempet for Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erna Solberg og hennes statsråder må tåle kritikk for klossete håndtering i flere av sakene, men det har ikke gitt store utslag i meningsmålingene. I sum har Erna grunn til å være fornøyd med mindretallsregjeringens manøvrering i Stortinget. De få nederlagene er til å leve med, samtidig som politikken sakte endres i tråd med regjeringsplattformen når det gjelder skattelettelser, privatisering, samferdsel, arbeidspolitikk og kommunereform.

Mange blå velgere er utålmodige og etterlyser nettopp den gjennomføringskraften partiene reklamerte med i valgkampen. De synes for eksempel det er pinglete å begrense fritt behandlingsvalg til noen pasientgrupper.

Riktig retning, sier Erna.
Det evner ikke å vekke begeistring, men betyr en dreining av politikken velgerne vil merke.

Der er Erna og Jens ganske like. Da Jens gikk av sist helg, hyllet han de små umerkelige skritt som i ettertid viser seg å ha endret samfunnet. Og de har begge en tendens til å undervurdere verdipolitikkens slagkraft.

Erna sier hun vil savne Jens som en hyggelig fyr, men levner han ikke lenger mye ære som motstander. Han var blitt forutsigbar, og hun kjente hans styrker og svakheter, sier hun. Nå må hun finne ut av Jonas Gahr Støres form og retning. Hun har notert seg at Ap ikke lenger har arbeid som satsingsområde.

Men hun frykter ikke Støres frierferd til KrF, og peker på at Ap's angrep på regjeringen har handlet om kjernesaker for KrF, som reservasjonsrett og kontantstøtte.

Sjansen er nå større for at KrF og Venstre går inn i regjering enn at KrF skifter side på lengre sikt, anser hun. De to småpartiene er strålende fornøyd med utbyttet av å sitte utenfor så langt, men spørsmålet er stadig om de kunne hatt enda mer innflytelse innenfor.
Det er ingen tvil om at Erna skulle ønsket å ha en ren flertallsregjering, men de siste åtte månedene har vist at flertallet i all hovedsak er sikret. Så hun har et tilsynelatende avslappet forhold til det og.

Den store testen blir selvfølgelig regjeringens første selvstendige budsjett til høsten. Når Erna drar på ferie til hemmelig sted, "et varmt land i Europa med et vakkert språk", skal Siv Jensen vikariere som statsminister. Men det er finansminister Jensen som ikke tar ferie i år.

Hun kan glede seg over at hun og partikollega Ketil Solvik-Olsen fikk regjeringens to femmere i Dagbladets karakterbok. Siv har tatt en Kristin Halvorsen i Finansdepartementet, men har hatt bedre hell med å holde troppene unna plenen frem til nå. Men hvem hadde trodd at Frp-statsrådene skulle skinne, mens Høyre-ministre har slitt?

En forklaring er at Frp knapt er til å kjenne igjen i regjering. En annen er at de har et skamløst pragmatisk forhold til tidligere standpunkter. Mens de fleste politikere kvier seg for å innrømme at de har snudd, koster det ikke Frp en kalori. En tredje forklaring er at de er blant de mest hardtarbeidende og forberedte, kanskje et resultat av å ha møtt så mye motstand i alle år. Ingen skal ta dem på manglende kunnskap, enig eller uenig i sak.

Erna Solberg får terningkast fire. Det har nok skuldrene et avslappet forhold til. På ferie klarer hun å slappe av den første tida, sier hun, men mot slutten blir hun utålmodig og rastløs. Trolig gjelder det samme i politikken.