Erna Solberg burde si unnskyld, og her er grunnen

Statsministeren har selvsagt ytringsfrihet, men bruker hun den til å si noe dumt, bør hun beklage.

DET VANSKELIGE ORDET: Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke beklage kritikken mot Ways of Seeing. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
DET VANSKELIGE ORDET: Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke beklage kritikken mot Ways of Seeing. Foto: Tore Meek / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Det er ingen som liker å si unnskyld. Det er jo en slags innrømmelse av at du tok feil. I stedet for innrømmelsen kommer gjerne en bortforklaring, og den som hører den vil raskt kunne avgjøre om den holder eller ikke. Å mase igjen og igjen om en beklagelse er dermed egentlig litt nytteløst og meningsløst. Saken står der den står, alle tenker sitt.

I noen tilfeller er det likevel verdt å mase. Statsminister Erna Solbergs uttalelser om Black Box-forestillingen «Ways of Seeing» er definitivt et slikt tilfelle. Det handler om statsministerens evne til å veie ytringsfrihetens prinsipper opp mot omsorgen for sine egne. Den som lever av tillit og troverdighet, bør være særlig interessert i å tenke seg grundig om. Har jeg gode nok argumenter til å la være å beklage? «Ja», tror åpenbart statsministeren. «Nei» er den åpenbare konklusjonen, hvis vi går forklaringen hennes litt etter i sømmene.

Det sies at det er ufint å sette seg inn i hodet til folk, men jeg drister meg likevel til å tro at statsministeren innerst inne skjønner dette selv også.

IKKE BEKLAGE: Statsminister Erna Solberg ble under Stortingets spørretime bedt om å beklage kritikken av Black Box-teateret. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Statsministeren fikk i dag en gyllen sjanse. I spørretimen i Stortinget lurte Anette Trettebergstuen (Ap) på om statsministeren ville beklage overfor teaterfolkene bak «Ways of Seeing». Statsministeren grep ikke sjansen. Hun grep i stedet til sin allerede etablerte bortforklaring. Vi har hørt den før, og den koker ned til dette ene poenget: Statsministeren har også ytringsfrihet, og den har hun brukt til å problematisere press på politikeres privatliv. Det høres jo flott og greit ut. Alle har ytringsfrihet. Jeg ser din ytringsfrihet, og høyner med min.

Selv om vi er fri til å si stort sett det vi vil her i landet, så slipper vi ikke unna hvis det vi sier er dumt. Lufta er for alle, men det er likevel teit når du vifter med hånda rett foran ansiktet mitt. Det er litt på dette nivået Erna Solberg opererer i denne saken. Det er en nemlig to helt konkrete grunner til at hun ikke burde ha kommet med kritikken mot «Ways of Seeing», som hun ikke klarer å forsvare seg mot.

Først av alt: Filmingen av privatboligen til den permitterte justisminister Tor Mikkel Wara og samboeren var ikke «snikfilming». Det var tatt i dagslys, fra offentlig sted, slik medier gjør og har gjort så lenge det har eksistert en presse. Statsministeren har altså rettet en spesifikk kritikk mot et spesifikt teater som sto i en helt ekstraordinært presset situasjon. For hva? For noe som skjer daglig og helt ubemerket ellers.

Og i tillegg: Da Erna Solberg uttalte seg om «Ways of Seeing», var teaterfolkene beordret etterforsket for brudd på privatlivets fred - nettopp det grunnlaget statsministeren rettet kritikk mot. Statsministeren snakket seg dermed rett inn i etterforskningen. Solberg sa i dag til sitt forsvar at det er et tydelig skille mellom regjering og påtalemakt her i landet. Det er likevel lov å reagere når statsministeren bruker sin ytringsfrihet til å legge press på saken, på feil premisser.

Erna Solbergs mente tross alt at «Ways of Seeing» skulle vurderes ut fra strengere standarder enn alle andre, og støttet samtidig politiets etterforskning basert på disse.

Saken er nå henlagt, men heller ikke politiet er voksne nok til å innrømme feil. I henleggelsen beskriver de også filmingen av Waras bolig feilaktig som «snikfilming», men henlegger saken fordi teaterfolkene «grunnet vår håndtering av saken så langt, med god grunn kunnet innrette seg på at straffeforfølgningen mot dem allerede er avsluttet.»

Politiets håndtering av saken, inkludert den ulne og urimelige formuleringen i forbindelse med henleggelsen, er nå klaget inn av teaterfolkene med krav om erstatning.

Når det tydeligvis ikke er mulig å få en beklagelse med ord, er det en trøst at det kanskje går an å få en oppreisning i penger.

Erna Solberg vil nok aldri beklage. Men nå har vi hørt bortforklaringen, vurdert om den holder. Og vi tenker alle vårt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.