KVINNERS RETT BØR STYRKES: Den selvstendige retten til kvinnen må bestå, og styrkes, ikke svekkes.

Vi er ikke overrasket over at Erna Solberg ikke forstår dette, skriver Sheida Sangtarash og Kari Elisabeth Kaski (bilde), stortingsrepresentanter for SV. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
KVINNERS RETT BØR STYRKES: Den selvstendige retten til kvinnen må bestå, og styrkes, ikke svekkes. Vi er ikke overrasket over at Erna Solberg ikke forstår dette, skriver Sheida Sangtarash og Kari Elisabeth Kaski (bilde), stortingsrepresentanter for SV. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

Abortsaken:

Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad skal ikke få bestemme over kvinners kropp og liv

Til alle dere kvinner som har tatt valget om å abortere et friskt eller et sykt foster vil vi si, det er ingen skam. Dere har tatt det riktige valget for dere.

Meninger

Det er rett ut rystende å se hvordan KrF og Høyre er villig til å forhandle bort kvinnes rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. Gjennom et pennestrøk vil de i 2018 fjerne en tilkjempet rett for kvinner. Det skal de ikke få gjøre, det skal vi kjempe imot.

Det finnes ikke rette og gale aborter. Det er ditt valg. La det være krystallklart, i det øyeblikket samfunnet begynner å definere hva som er rette aborter og hva som er gale, da svekkes kvinnens rettigheter, da svekkes retten til selvbestemt abort.

Sheida Sangtarash
Sheida Sangtarash Vis mer

Det er også KrFs Kjell Ingolf Ropstad ærlig på. Han vil at flere skal få nei til å ta abort. Klarere kan det ikke sies. Og på veien skyver han syke barn og deres familier foran seg, og det etterlatte inntrykket blir at det er de som bærer ansvaret for sorteringssamfunnet på sine skuldre. Det er en helt uakseptabel måte å argumentere på.

Denne debatten handler om kvinnens rett til abort, nærmere bestemt §2c i abortloven. Paragrafen gir rett til abort også etter uke 12, på bakgrunn av alvorlig sykdom hos fosteret. Men kanskje det aller viktigste – den gir kvinnen en rett til selvbestemmelse. Og det er denne paragrafen Erna Solberg nå vil fjerne eller svekke, gjennom godt timede forhandlingsutspill i forkant av KrF-landsmøtet.

Hva slags spill dette er avsløres når man ser på utviklingen av bruken av ordet «downsparagraf». Et søk på ordet gir så godt som null treff i mediearkivet retriever før oktober 2018. Der det nettopp er Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad som har brukt det såkalte sorteringssamfunnet som deres fremste argument, er det de selv om har brakt begrepet «downsparagraf» inn i debatten og gjennom det stemplet sine meningsmotstandere som ønsker at kvinnens rettigheter skal opprettholdes. Det er ganske skammelig.

Det har til og med gått så langt som at de sammenlikner paragrafen, som altså gir rett til å abortere et alvorlig sykt barn, med diskriminering av homofile. Det er helseminister Bent Høies bidrag til debatten.

Nå sitter det kvinner og familier rundt i landet som har tatt det valget, og tatt abort på grunn av et sykt foster, og blir gjort ansvarlige for et såkalt sorteringssamfunn. Det er det som er skammelig, ikke at de tok det valget som var rett for dem. De kan være ressurssterke, eller ressurssvake. De kan være høyt eller lavt utdanna, enslig eller etablerte barnefamilier. Det er ikke viktig, for de tok det valget som var rett for dem.

Og det er det dette handler om. Om vi tror at kvinnen er i stand til å ta det riktige valget for seg. Vi som samfunn skal selvsagt tilby god veiledning og informasjon fra helsevesenet, og vi burde tilby langt bedre oppfølging og hjelp til de familiene som har syke barn. Men den selvstendige retten til kvinnen må bestå, og styrkes, ikke svekkes.

Vi er ikke overrasket over at Erna Solberg ikke forstår dette. Solberg-regjeringens historikk når det kommer til kvinners rett til å bestemme selv er alt annet enn imponerende. Fortsatt husker vi kampen mot reservasjonsretten i 2014.

8. mars det året protesterte tusenvis av norske kvinner mot Solberg-regjeringens forslag om å gi leger mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Fortsatt hører vi de som sier at dette ikke handlet om abort. Jo, det gjorde det. For også det handlet om å påføre skam og skyld på de kvinnene som ønsket å ta abort. Kvinnene kunne umulig ha tenkt seg godt nok om, mente regjeringen.

Dette er også en kjent strategi for konservative og reaksjonære krefter internasjonalt. Vi ser i mange land innstramminger og begrensninger i kvinners mulighet til abort. Skritt for skritt gjøres det vanskeligere å ta abort, og slik innskrenkes rettighetene.

Det historiske engasjementet vi så i den norske befolkningen den gangen, kalte statsminister Erna Solberg engasjementet for «litt spesielt». KrF-nestlederen den gang, Dagrun Eriksen, mente det hele var «egoisme», «trist og pinlig». Det er «litt spesielt» at statsministeren ikke forstår kvinners engasjement i abortsaken. Vi tror de kan forvente seg enda sterkere reaksjoner og engasjement denne gangen.

Kvinner er i stand til å ta sitt eget valg. Det er ikke staten som bestemmer over kvinnens kropp og liv. Det er ikke Erna Solberg og det er ikke Kjell Ingolf Ropstad. Retten til selvbestemt abort må styrkes.