Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Høyres landsmøte 2018:

Erna Solbergs tørrvare

Høyre og Erna Solberg har meislet ut «bærekraftig velferdssamfunn» som slagord. Er det egentlig bærekraftig, spør Geir Ramnefjell.

Kommentar

Bærekraftig velferdssamfunn. Høyre og Erna Solbergs nye slagord har summet der ute en stund. Det var på plass allerede i trontalen ved åpningen av Stortinget i fjor høst. Nå er det velgeranalysert, godkjent og klistret opp bak Erna Solberg når hun leverer sin tale til landsmøtet.

Det har avløst «Nye ideer, bedre løsninger», via et lite opphold med «Vi tror på Norge» - som ble kuppet og vridd på av Senterpartiets «Vi tror på hele Norge».

Politiske slagord er ferskvare. De går ut på dato på et eller annet tidspunkt, etter at politiske konkurrenter og medier har vridd og vendt på dem til de har mistet sin opprinnelige kraft.

La oss bare slå det fast med én gang: Slagordet er kjedelig. Litt som statsministeren ynder å framstille seg selv, som en kjedelig politiker, opptatt av detaljer. Det har selvsagt noen ulemper. Landsmøtetalen i dag var effektiv i innhold, drepende kjedelig i form. Repetetiv og seig. Hun virket lei før hun var ferdig. Salen var ganske dau, den også. To stykker klappet da Erna hamret inn at handlingsrommet blir mindre.

Det er kanskje slik hun vil ha det. Ernas nye slagord er mer praktisk enn vidløftig. Det er en kjekk liten sekk som hun kan hive nesten alt mulig oppi. Du kan dreie og vende på den og få den til å symbolisere omtrent hva du vil. Du kan slenge den over skulderen og være garantist for et velferdssamfunn. Eller du kan bære den mer forsiktig som en garantist for en form for velferdsamfunn - bare litt mer bærekraftig.

Du kan velge å betrakte den som bærekraftig, først og fremst. Og dermed klimavennlig, nesten økologisk. Og så følger det med en liten fløyte som henger på siden. «Bærekraftig velferdssamfunn» er en tydelig nok kode for streng asyl- og innvandringspolitikk.

Eller slik statsministeren oppsummerte det i talen: økonomisk, klimamessig og sosial bærekraft.

Slik får Erna Solberg plass til alle de tre regjeringspartiene i sekken sin. Slagordet er smart som bare det, med er det egentlig, ehm, bærekraftig?

Erna Solberg har i flere intervjuer før landsmøtet understreket at det vil komme økonomiske innstramminger, en tøffere linje. Mindre pengebruk. Jern-Erna har vært framme med klypa, og varslet strengere krav til innvandrere og til trygdemottakere. Tilsynelatende lissepasninger til opposisjonen.

Problemet for dem er at regjeringen har fått ganske god utteling for de harde tiltakene som allerede er gjennomført, og som opposisjonen har ropt seg hese mot. Oppmykning i arbeidsmiljøloven har ikke ført til flere midlertidige ansettelser. Aktivitetsplikt for unge trygdemottakere har gitt god effekt.

Det gir ammunisjon når Høyre ønsker å gå løs på nye områder.

DIREKTE: Statsminister og partileder Erna Solberg taler til Høyres landsmøte. Video: NTB/Scanpix Vis mer

Kutt-iveren kan nok innfris med noen viktige symbolseire, men vil være vrien å følge opp slik at det virkelig monner. Høyre vil begrense pengebruken, men så var det dette velferdssamfunnet, da. De store pengene går til helse og trygder - til sykepengeordningen, som Høyre ikke har villet røre på over et tiår.

Regjeringen har så langt tettet gapet mellom de sprikende ambisjonene om et raust velferdstilbud og solide skattekutt, med en rekordstor haug oljepenger. Det er slik Erna Solberg har holdt troppene samlet. Til tross for alt snakket om bærekraft og innsparinger, har hun til gode å vise at hun over tid kan lykkes med en politikk der handlingsrommet minker. Det er vel få som virkelig gleder seg til å sette i gang. Bortsett fra de to entusiastene i landsmøtesalen.

Men handlingsrommet blir mindre. Politikken vil ikke henge sammen uten at Erna Solberg får pisket regjeringskollegaer til innsparinger og velgere til å la seg begeistre av selvplagingen.

Erna Solbergs har utstyrt seg med et fint slagord som rommer alle ambisjonene. Her og nå. Men politikken spriker i mange retninger, og i bunn ligger et helt grunnleggende problem: tallene henger ikke ihop.

«Bærekraftig velferdsamfunn» dekker ikke over de underliggende, sterke konfliktene i Erna Solbergs koalisjon.

Hun kan få bruk for en skikkelig kjedelig visjon for å dempe motsetningene, og binde det hele sammen.

Spørsmålet er hvor lenge slagordet holder. Hvor lang tid det tar før ambisjonene åpenbart blir brutt, og best før-datoen lyser opp. Før det begynner å lukte vondt fra sekken til Erna. Erna Solbergs beste forsikring er at hun er en tørrvare.