HAT OG HETS:   Statsminister Erna Solberg innkaller til dialogmøte om hatytringer i statsministerboligen i Oslo. Her hilser hun på Shabana Rehman. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
HAT OG HETS: Statsminister Erna Solberg innkaller til dialogmøte om hatytringer i statsministerboligen i Oslo. Her hilser hun på Shabana Rehman. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Erna tar saken

Er det mulig å temme nettet?

Kommentar

Her er dere i hvert fall sikre, sa Erna Solberg da hun sluset 19 kvinner inn i statsministerboligen til lunsj tidligere i uka. På menyen: hatefulle ytringer og netthets, samt ciabatta og mineralvann.

Ingen er sikrere enn landets statsminister. Hun er trygg, selv om Solberg må anses å være en ekspert i faget trusler og sjikane. Flere av kvinnene rundt bordet er ikke like privilegerte.

Hensikten med møtet var ikke å utveksle krigshistorier, men å komme opp med en plan. Hvordan kan netthets bekjempes, og de som utsettes for det, beskyttes? Hva, om noe, kan regjeringen gjøre?

Erna Solberg la høsten 2011 fram en ti-punkts-plan i et innlegg her i Dagbladet. At hun nå personlig tar opp saken igjen som statsminister, er et sterkt signal om at hun mener alvor.

Men det er en komplisert materie å gripe fatt i. Jeg var selv til stede på møtet og rundt bordet var det ulike oppfatninger om hva som skulle til og i hvilken grad myndighetene kan bidra.

Alle steiler i møte med ytringsfriheten, selv når den går på bekostning av andres. Paragrafer mot ytringer er ikke veien å gå i et liberalt samfunn. Rene trusler er en sak for politiet og resten må du tåle

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordringen er at det er glidende overganger fra jævla hore til du skal voldtas og dø. Fra troll til ekstremister. Mellom der er det et punkt hvor folk trekker seg fra debatten. De orker ikke å utsette seg for så mye negativitet, eller de blir skremt.

I hele fjor ble det bare anmeldt 12 saker i Oslo politidistrikt. Det tyder på en grov underrapportering og en altfor høy terskel inn til politiet.

Noe kan Solberg gjøre. Først av alt bør vi bli enige om hva vi snakker om når vi snakker om netthets. Fenomenet må avgrenses. Mange forveksler hatefulle ytringer med støtende ordbruk og hyppig bruk av utropstegn. Utskjelling er ikke netthets. Det kan ha andre diagnoser, men er først og fremst en uheldig kombinasjon av sosial inkompetanse og adgang til internett. Mangel på folkeskikk.

Derfor er det viktig å synliggjøre at dette ikke handler om enkeltpersoner, men om strukturer. Om rasisme, ulikestilling og diskriminering. Om religion og kontroll.

Vi trenger mer forskning, ikke bare på omfanget, men på skadevirkningene. Påstanden er at særlig kvinner og minoriteter kvier seg for å delta i den offentlige debatten og at det er et demokratisk problem. Er det riktig?

Nettet er et speilbilde av samfunnet, og kan fortelle noe om hvor det butter. Når det gjelder likestilling og integrering, psykiatri og trygd. Og politisk ekstremisme. Det er ingen tvil om at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Som vi gjorde før internetts tid, må vi ta et oppgjør med det. Igjen og igjen.