Den siste debatten:

Erna tok siste stikk mot Jonas

Småpartiene fikk skinne i kveldens debatt, og Lysbakken grep sjansen best. Se terningkastene.

Kommentar

«Endelig er valgkampen virkelig i gang», konkluderte Dagbladet da ni partiledere gikk hvert til sitt under Arendalsuka. Den første partilederdebatten var over, og valgkampen så ut til å bli alt annet enn kjedelig:

Støre hadde funnet formen, statsministeren leverte en solid opptreden, Lysbakken parkerte ytre-venstre-leder Moxnes, Jensen kuppet verdidebatten, Vedum forsvant helt, MDGs Bastholm leverte sin første lederdebatt med stil, Hareide var i slaget og Skei Grande tydeliggjorde avstanden til Frp.

På samme tid var meningsmålingene i opprør. En mangeårig og stabil oppslutning for Arbeiderpartiet stupte, MDG var på vei oppover, SV hadde befestet sin posisjon, KrF lå høvelig godt an, Venstre slet voldsomt, Rødt hadde optimismen i behold, regjeringspartiene holdt imponerende nok oppslutningen oppe, og Senterpartiets distriktsopprør levde i beste velgående.

Nå er mye annerledes. På borgerlig side holder Høyre og Frp noen lunde stand, Venstre har ifølge pollofpolls.no karet seg over sperregrensa til et stabilt snitt på septembermålingene på 4,4 prosent. Det samme gjelder KrF, som har et snitt på 4,7 prosent i september.

Blant partiene på venstresiden snuser SV på 6 prosent, Arbeiderpartiet på 27 prosent, Senterpartiet på 10,2 prosent, og Rødt på 3,3 prosent.

Jokeren i hele valget kan derfor bli Miljøpartiet de Grønne, som vaker rundt sperregrensen, med et snitt på 3,9 prosent i september. På noen målinger er de inne, på andre ute. Dersom MDG kommer over vil de få 7 mandater på Stortinget - nok til å sikre Støre flertall som statsminister, dersom de ønsker det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå nærmer det seg dommedag. Da partilederne fjernet sminken etter kveldens debatt, var det under tre døgn til de første valgresultatene begynner å tikke inn.

Kanskje like greit. Etter gårsdagens kaotiske debatt på TV2, der partilederne trosset programleders mange oppfordringer om å ikke snakke i munnen på hverandre, var vi mange som så fram til at akkurat denne delen av valgkampen snart er over.

Etter utallige meningmålinger, Sylvi Listhaugs harrytur til Rinkeby, og en rekke debatter om skatt og sysselsettingsandeler, avsluttes valgkampen i grevens tid med NRK partilederdebatt.

Valgets siste debatt ble en verdig avslutning på årets valgkamp. NRK leverte valgkampens beste partilederdebatt. Lavere tempo, men høy temperatur. Bedre plass, og god variasjon.

Politisk strammet det seg til i kveld. Kantene var skarpere under verdidebatten, og Solberg og Jensen var mer i forsvarsposisjon på vegne av regjeringens rolle og ansvar for å skape et godt samtaleklima i offentligheten. Støre holdt fram med angrepene på regjeringen og Listhaug. Klimadebatten fikk god plass, og seerne fikk både nyanser i utslipp, avgifter og industri.

NRK skal ha ros for å styre debatten med en hardere hånd enn vi er vant med i denne valgkampen. Den ble også delt godt opp i dueller mellom blant andre Solberg og Vedum om forsvar, og Støre og Jensen om eldreomsorg. Lykkes med å dele ut JA/NEI-skilt til partilederne, særlig fordi de også fikk mulighet til å forklare standpunktene sine.

Et interessant trekk ved kveldens debatt, er at den tydeliggjorde et voksende skille i norsk politikk, som ikke bare går på høyre-venstre-aksen, men mellom de store og de små, mellom oljepartiene og de klimavennlige.

Trine Skei Grande, Venstre:

Det er på mange måter en skjebnevalg for Trine Skei Grande. Kommer partiet over sperregrensa, og MDG havner under, er det duket for fire år til med borgerlig flertall. Som en varm forsvarer av periodens klimagjennomslag, togsatsinger, grønne avgifter, etterutdanning for lærere og skattepolitikk, vil Skei Grande nok også klare å finne ut av det i fire år til.

Men hvis Venstre ryker under, blir hun sannsynligvis sittende som en av to representanter for partiet på Stortinget, med en valgnederlag bak seg, og Arbeiderpartiet i regjering.

Mye står derfor på spill for Skei Grande, som i kveld virket klar for innspurten.

Den vanskelige rollen som støtteparti ble tydelig for Trine Skei Grande i kveld. Når Lysbakken angriper regjeringen for økte forskjeller og økt barnefattigdom, havner hun i en skvis. Venstre er nok langt på vei enig med Lysbakken i at dette er ikke er en god utvikling, men Skei Grande må både være troverdig som en partileder som kan gjøre noe med det framover, samtidig som hun ikke skal få skylden for manglende grep denne perioden. Selv om hun lykkes godt med å snu deler av angrepet tilbake på Lysbakkens mangel på resultater på dette området da han selv satt i regjering, kom hun ikke best ut av den duellen.

Prikker inn et godt poeng i debatten om bare salg av nye nullutslippsbiler i 2025, som var Venstres idé opprinnelig: «Det er ofte slik at Venstre kommer på en ting, ingen er for, så må vi presse litt på og så er plutselig alle for».

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti:

KrFs leder hadde ingen god dag på jobb i går - verken i debatten eller i mediebildet. Et uklart budskap om partiets garantier for en Solberg-ledet regjering med Fremskrittspartiet i de samme kontorene, tok i går oppmerksomheten bort fra det Hareide vil snakke om: Nestekjærligheten, barnefattigdom, klimaet, sorteringssamfunnet og norske verdier (den inkluderende varianten).

Før kveldens debatt hadde han imidlertid avklart: Han støtter ikke Frp i regjering, og avviser en samarbeidsavtale med Solberg dersom hun beholder Jensen og Listhaug. Med det setter han Solbergs trygghet i statsministerstolen i fare, men gjør det vanskeligere for Arbeiderpartiet å holde døra på gløtt.

Åpner dårlig også i dag. Roter seg fullstendig bort i debatten om reformer og reformpause. Vil ha det beste fra alle verdener, men klarer ikke forsvare at han støtter en statsminister som skal fortsette med reformering, på samme tid som han ønsker seg en pause selv. Dette er like krystallklart som partiets ugjennomtrengelige strategi for samarbeid.

Våkna litt i debatten om skaperverket: Leverer et godt forsvar mot konsekvensutredning i LoVeSe. Ble imidlertid avfeid med en håndbevegelse og en kort setning av Siv Jensen. Hvis det har vært stilen de fire siste årene, er det ikke rart KrF før gårsdagens debatt gjentok drømmen om å kvitte seg med Frp i regjering.

Avslutter debatten med et motsatt Mustafa-brev: God, men ikke topp.

Audun Lysbakken, SV:

Dager gode som denne, kan Lysbakken telle på ei hånd de siste fire årene. «Motbakken» er det lenge siden vi har hørt om. På VGs måling i dag får han 8,1 prosent i oppslutning, han herjet i gårsdagens debatt, og ser ut til å holde velgerne han har tatt fra Arbeiderpartiet. Det er ikke mange skjær i sjøen for Lysbakken før valget, men de kan dukke opp etterpå, når SVs fem ufravikelige krav til Arbeiderpartiet settes på prøve i regjeringsforhandlinger.

Bunnsolid i kveld, sett fra et SV-ståsted, i debatten om ulikhet og forskjeller. Mange partiledere er nok glad for at valgkampen snart er over, og at det snart er slutt på harde utspørringer og debatter på TV. Lysbakken derimot hører bedre hjemme i retorisk tvekamp enn de fleste andre. Landets for øyeblikket dyktigste retoriker, leverte, også i kveld.

Et litt merkelig utslag av partilederdebattene, at temaer som ikke hører inn under det som diskuteres, røres inn i grøten. Lysbakken går fra å snakke om profitt i velferd til fiskeripolitikk i distriktene hvor han anklager fiskeriminister Per Sandberg for brudd på markedsloven med sin fiskeripolitikk. Litt springende, men klassisk Lysbakken-grep i debatter som fungerer godt.

I klimadebatten har Audun Lysbakken et like godt grep om argumentet for hvorfor oljevirksomheten må begrensen, som Rasmus Hansson. For ikke å si bedre.

Erna Solberg, Høyre:

Det har lenge sett ut til at Solberg kun trengte Venstre over sperregrensa for å overleve som statsminister. Noen prosentpoeng fra eller til for regjeringspartiene har derfor ikke vært avgjørende i fram til denne uka. Men med MDGs stormskritt mot å bli vippepartiet etter valget, kan det bli snudd på hodet. Solberg merket nok presset i større grad i kveld, enn hun har gjort tidligere.

Første sekvens i debatten handler om debattklima, og Solberg spiller ut et nytt kort: At regjeringen under en Frp-statsråd har etablert en handlingsplan mot hatprat. Angrep Støre, og mente det er frekt og vulgært å anklage regjeringen for å ha skyld i økt hatkriminalitet. Forsvarer seg med manglende årsakssammenheng, men unngår å ta ansvar for egne statsråders retorikk og virke. Hatkriminaliteten i landet har også økt markant siden 2013.

I ulikhetsdebatten har Solberg i utgangspunktet et godt poeng. Høyres tilnærming er å utvikle bedre tjenester. Det er et godt argument, men Erna blir for generell her.

I forsvarsdebatten får Solberg god nytte av detaljkunnskapene sine. Vanskelig posisjon for statsministeren å svare for, etter en forsvarsplan som selvsagt har mange upopulære prioriteringer. Lykkes godt. Vil nok ikke overbevise de som er berørt, men er nok overbevisende for andre. Høres ut som god gammeldags konservativ sparepolitikk, men er selvsagt avhengig av saftig oljepengebruk.

I klimadebatten svarer hun godt på hvorfor strømkabler til utlandet kan være nødvendig for å utvikle mer fornybar kraftproduksjon som havvind i Norge. Den trenger et marked å selge til. Kunne også nevnt at norsk vannkraft vil bidra til klimakutt ute, som forsyningstrygghet for variabel sol og vind-kraft på kontinentet.

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet:

Den negative nyhetssyklusen vil ingen ende ta for Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Helt siden Ap begynte å stupe på målingene har han måttet kjempe seg fram i debatt etter debatt denne valgkampen. Men selv om man kan anklage partiet for å ha tatt noen strategisk ukloke veivalg det siste halvåret, fortjener Aps leder ros for å ha holdt hodet kaldt under samtlige debatter til nå.

Litt svakere i kveldens debatt.

Stiger inn i distriktsdebatten med å trekke inn et argument han har brukt ofte i valgkampen – om ikke å selge ut selskaper og naturressurer som fiskeri. Går over fra det til å prikke inn et effektivt argument om at motstanden mot reformer i distriktene er fordi det strider mot distriktsbefolkningens interesser.

Arbeiderpartiet har overtatt sakseierskapet på eldreomsorg. Velgerne mener altså akkurat nå at Støres parti har de beste løsningene her. I kveld viser Støre hvorfor, blant annet med et sterk fortelling fra Norlandia-sykehjemmet i Moss der han hadde snakket med varsleren som jobbet aleine på vakt for 50 pasienter i tre etasjer med en ufaglært medhjelper som ikke snakket norsk.

I klimadebatten forsøker Støre å plassere seg i en mellomposisjon, til tross for at den er langt, langt fra Venstre, SV og MDG. Er god på fortellingen om at oljebransjen har kompetanse og teknologi som kan bidra til grønn omstilling. Den riktignok ikke overbevise de virkelig grønne velgerne. Blir parkert og partert av Rasmus Hansson.

Sluttappellen avslører strategien i valgkampen. Ap vil strekke ut en hånd til en rekke velgergrupper, men sliter med å nå dem. Favner bredt og leverer jevnt, men skiller seg ikke ut som den fremste forkjemper for noen områder.

Siv Jensen, Fremskrittspartiet:

Selv om Sylvi Listhaug splitter og hersker i den offentlige samtalen, var partileder Siv Jensen en av de samlende figurene under gårsdagens partilederdebatt. Den stilen holdt hun fast på i kveld: Rolig, poengtert, opptatt av å fronte Frps kjernesaker (også de som ikke handler om innvandring og asyl), samt trygg på rollen som regjeringsparti. Av alle Frps statsråder, er det ikke Siv Jensen som gjør livet vanskelig for Venstre og KrF - ei heller statsministeren. I kveld var Jensen en god spiller å ha på laget for Solberg.

Fremskrittspartilederen åpner med å vri debatten om et kaldt samfunn over til at det er blitt en farligere verden, og trekker fram tre klassiske Frp-standpunkter: redusert familieinnvandring, at innvandrere må lære seg norsk og at politiet må bevæpnes.

Eldreomsorg har vært Frp’s paradegren, men partiet har ikke markert seg med politikken i regjering. Dermed glipper det for Jensen i duell mot Støre. Hun mangler politikk å vise til, og nye argumenter.

Plasserer seg på ytterkanten i klimadebatten, og det kan være effektivt på sitt vis. Strekker ut en hånd og markerer en slags klimaansvarlighet når hun snakker om at el-bil-politikken fungerer. Frp vil gjerne få fram at de er med på miljøpolitikk som folk vil være med på.

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet:

Vedum var nærmest usynlig den første partilederdebatten, men var bedre i går i TV2s debatt. Senterparteits oppslutning har ikke latt seg påvirke i stor grad av verken debatter på TV eller valgkampens avsporinger. Folk i distriktene misliker sentraliseringen, selv om den ikke snakkes om i nevneverdig grad i valget. Kanskje til og med enda mer, av den grunn.

Vedum var litt svakere i dag.

«Bruke hele landet», sier han allerede etter fem sekunder. For distriktenes forkjempere, er Vedums retorikk vakker musikk. Han avslutter valgkampen som han startet den: Med overordnede, slagord-pregede politiske svar, som må få enhver Senterparti-velger med selvinnsikten i behold til å lure: Men hvordan skal dette settes ut i praksis? Vedum scorer poeng på distrikt på samme måte som Høyre gjør på verdiskaping: Alle er for, men ikke alle kan si det med troverdighet.

Når forsvarsdebatten tar til, tar Vedum sats og nevner så mange lokale kapasiteter som mulig. Her vet han partiet har mange av seerne i distriktene med seg. Taper likevel soleklart mot en statsminister som er langt mer kunnskapsrik og resultatorientert. Klarer å svare godt på slutten ved å vise til dystre, kvalifiserte rapporter om hærens og heimeverntes framtid.

Høres ut som han leser eventyr når han holder sluttappell.

Rasmus Hansson, Miljøpartiet de grønne:

MDGs to talspersoner, Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson, har byttet på representere partiet i partilederdebattene denne valgkampen. Det har vært en styrke for partiet, kanskje særlig fordi det har vist velgerne at MDG ikke er et enmannsorkester.

Når det gjelder det politiske budskapet, er det likevel ikke til å unngå at det er én sak som gjelder: oljepolitikken. Dette har til gjengjeld vært en av de store temaene i valgkampen, og den handler om mer enn klimakutt - den er også sentral i spørsmålet om næringsutvikling og sysselsetting i Norge framover.

I slike debatter som i kveld, prøver alltid partilederne å vri spørsmålsstillingen over til å handle om partiets politikk. I innvandringsdebatten får Hansson fram både at MDG ønsker en mer liberal innvandringspolitikk, men også at politikken har et ansvar for å ta vare på de som rammes av klimaendringene utenlands. Ble avbrutt av programlederen før han fikk fullført argumentet.

I sekvensen om klimadebatt har Rasmus Hansson de beste kortene, men spiller dem ikke så godt. Viser at han kan klimapolitikk og er god på virkelighetsbeskrivelse. Men er litt stivbeint i argumentasjonen, og blir overstrålt av Lysbakken i oljepolitikken. Får svart greit på upopulær politikk om mindre kjøttforbruk, og sneket inn praktiske mangler som liten ladekapasitet for elbiler i distriktene.

Bjørnar Moxnes, Rødt:

Partilederdebattene har ikke vært Moxnes arena i årets valg. I samtlige har han slitt med å komme til orde, blitt overskygget av Lysbakken, og har vært monomant opptatt av profitt i velferden.

Rødt har fått plass i partilederdebattene denne valgkampen, men har stort sett brukt det på én sak: velferdsprofitører. Men han har i det minste gode argumenter, servert ganske rykende ferskt fra VG - som denne uka hadde oppslag om skyhøy profitt i privat rusomsorg.

I klimadebatten melder Moxnes seg for anledningen inn i MDG, og framhever lavere arbeidstid om mindre forbruk – men krydrer det med kapitalismekritikk. Vi er godt inne i den grønne kannibalismen, her.

Henger seg videre på krav om stans av strømkabler til utlandet for å beskytte norsk industri. Det er egentlig ikke et klimaargument, og blir effektivt parert av Erna Solberg.

Symptomatisk for Moxnes debatter i dette valget: Han går hardt ut mot de andre partilederne, men evner ikke sette dagsorden eller involvere seg utover det første innlegget på hvert tema.