LANDSMØTETALE: Erna Solberg på scenen under Høyres landsmøte i dag. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LANDSMØTETALE: Erna Solberg på scenen under Høyres landsmøte i dag. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Erna vil ha Norge over «kneika». Da må hun først over sin egen

Erna har skapt harmoni ved å dyrke kranglene i Høyre. Den samme strategien river regjeringsprosjektet hennes i filler.

Kommentar

I løpet av de siste årene har Høyre blitt ekspert på å håndtere det som på et tidspunkt skapte låttittelen og munnhellet «problemer innad i Høyre». Med stolthet i stemmen har framtredende politikere i partiet skrytt av at det er et mål at to Høyre-politikere som er uenige i en sak blir innkalt til debatt i Dagsnytt 18.

Høyres landsmøte, som startet i dag, har finslipt denne strategien med nyskapingen «dissensdueller». Visstnok Erna Solbergs egen idé. De foregår på scenen og tar for seg vanskelige saker som personvern, oljeleting i Lofoten, barnetrygd eller barnehage, fedrekvote og pelsdyrnæringen.

Erna har fått orden i uenigheten. For det er ingen tvil om hvem som orkestrer det hele. Landsmøtet ble sparket i gang av partilederens myndige stemme over høyttaleranlegget. Ikke med landsmøtetalen, men med ordene: «da er det på tide at folk finner plassene sine, så vi kan komme igang». Statsminister og innpisker der, altså.

Landsmøter er som regel halleluja og store smil. Men i Høyre har de god grunn til å smile. De ligger stabilt høyt på meningsmålingene, på et nivå som man må tilbake til forrige høyrebølge på 80-tallet for å finne maken til. Erna Solberg er en populær statsminister, og scorer høyere på meningsmålingene enn utfordreren Jonas Gahr Støre.

Det eneste som mangler er et troverdig styringsgrunnlag etter valget om seks måneder. Mer om dette snart.

Fiendebildet er det heller ikke noe i veien med. Erna Solbergs landsmøtetale skisset opp det som kommer til å bli konfliktlinjen mot venstresida fram mot valget. Den karikerte versjonen av Solbergs fortelling lyder omtrent slik:

I Høyres hjørne: et utadvendt Norge, med smørsida til EU og internasjonalt samarbeid. Forandring, reform og nyskaping. Grønn omstilling og digitalisering.

I Arbeiderpartiet og Senterpartiets hjørne: EU- og EØS-motstand og uvilje til endring.

Slik sett skulle alt ligge godt til rette for klare fronter fram mot valget. Problemet er at harmonien på høyresida i norsk politikk stopper ved partigrensa til Høyre. Erna Solberg har prikket inn toppformen i partiet ved å åpne opp for, og kultivere, uenighet.

Alle regjeringssamarbeid favoriserer det største partiet. Men det er påfallende hvordan strategien som har løftet Høyre, ødelegger regjeringsprosjektet.

For å ta det mest iøyenfallende: Erna Solberg lar Frp markere ytterpunktene i sin innvandringsmotstand, uten å reagere. Eller i klimapolitikken, hvor det «finnes penger både til Venstres tiltak for mindre privatbilisme og til Frp's tiltak for mer privatbilisme», for å sitere Minervaredaktør og høyreideolog Nils August Andresen.

Dette har filt partiet Venstre ned til under sperregrensa. Fra under dødens grense slår de fast at de ikke ønsker å gå til valg som samarbeidsparti for en regjering med Frp. KrF' vaker rett over, men sier det samme: de vil ikke støtte en regjering med Frp-statsråder.

En god landsmøtetale skal gjerne lansere noen nye, fengende formuleringer som oppsummerer politikken og prosjektet i noen enkle ord. Erna Solberg lanserte i dag «hjelp over kneika». Norge trenger å komme over kneika, og Solberg mener hun har planen klar.

Da må det jo være litt irriterende at hun ikke har en plan for hvordan hun skal komme over sin egen, lille kneik: et flertallsgrunnlag etter valget til høsten. Harmonien i Høyre dekker ikke over at det borgerlige prosjektet spenner for vidt

Bare se for deg disse to «dissensduellene»:

Innvandringdebatt mellom Abid Raja i Venstre og Frp's Sylvi Listhaug.

Klimakamp mellom Venstre-leder Trine Skei Grande og klimaskeptiker in chief, Carl I. Hagen.

Da hadde det blitt fres på Høyres landsmøte.