GRELL KONTRAST: At det ikke var noen ernæringskrise i Niger står i sterk kontrast til den medisinske virkeligheten Leger uten grenser møtte, skriver informasjonssjefen. FOTO: SCANPIX/AP
GRELL KONTRAST: At det ikke var noen ernæringskrise i Niger står i sterk kontrast til den medisinske virkeligheten Leger uten grenser møtte, skriver informasjonssjefen. FOTO: SCANPIX/APVis mer

- Ernæringskrisen var reell

- Dokumentar i grell kontrast med virkeligheten.

|||I mars 2008 sendte TV 2 dokumentaren «Sultbløffen», hvor Jan Egeland (daværende sjef for FNs humanitære koordineringskontor
UNOCHA) og BBC blir kritisert for å ha hauset opp hvor alvorlig ernæringssituasjonen i Niger var.

Filmen går langt i å hevde at det ikke var noen ernæringskrise i Niger i 2005. Det står i grell kontrast til den medisinske virkeligheten Leger Uten Grenser møtte.

En journalistisk fagjury har nå tildelt dokumentaren Den store journalistprisen. Vi mener derfor det er nødvendig å korrigere et eventuelt feilaktig inntrykk av at det ikke utspilte seg en ernæringskrise i Niger, eller at lidelsene til de 63 000 underernærte barna vi behandlet det
året ikke var reelle.

FORMULERINGER SOM «hungersnød», «sultkatastrofe» eller at noen «dør av sult», brukes mer tilfeldig enn presist når
fortellinger om underernæring dukker opp i den offentlige debatt.

Underernæring er imidlertid verken sjokkerende bilder eller tittelord, men en medisinsk tilstand
som kan avdekkes ved hjelp av objektiv, medisinsk metode. Legevitenskapen definerer sult helt enkelt som utilstrekkelig kaloriinntak, altså at et menneske ikke får dekket sitt daglig behov for 2100 kilokalorier.

Underernæring er imidlertid mer enn matmangel. Underernæring er en sykdom forårsaket av mangel på livsnødvendige næringsstoffer,
og det er barn under to år som er mest utsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det finnes både kronisk og akutt underernæring. Kronisk underernæring er et resultat av vedvarende mangel på nødvendige
næringsstoffer, som kan føre til at et rammet barn slutter å vokse. Akutt underernæring kjennetegnes derimot
først og fremst av avmagring, og kan gi seg utslag i den kjente, oppsvulmede magen.

I tillegg blir immunforsvaret til et akutt underernært barn kraftig svekket, og barnet blir følgelig mer sårbart for
blant annet malaria og diarésykdommer. Hvert femte barn med akutt underernæring dør dersom de ikke får riktig behandling,
og totalt er underernæring en medvirkende årsak at fem millioner barn under fem år dør. Hvert år.

LEGER UTEN GRENSERS vurderinger og diagnoser er basert på medisinske kriterier, og ikke på antagelser eller stereotype ideer om hvordan livstruende underernæring ser ut. Derfor iverksatte vi i mars 2005 en systematisk ernæringsundersøkelse blant
1500 familier i provinsene Maradi og Tahoua i Niger.

Undersøkelsen viste at henholdsvis 19,3 og 19,5 prosent av barn under fem i Maradi og Tahoua var underernærte.
For barn under 2 ½ år var situasjonen mer alvorlig. I Maradi var 28,5 prosent av disse barna underernærte, i Tahoua
var tallet 28,2 prosent.

Dødelighetstallene for barn under fem år var tilsvarende alvorlige i de nordlige delene av provinsene: Henholdsvis 2,2 og
2,4 dødsfall per ti tusen barn per dag. Våre undersøkelser viste at enkelte landsbyer var hardt rammet, mens andre klarte seg noenlunde bra.

Den medisinske realiteten var likevel at krisen i Niger var langt mer alvorlig enn det kunne se ut som på overflaten.

NIGER HAR EN KRONISK dårlig ernæringssituasjon, og i 2001 begynte Leger Uten Grenser å behandle underernærte barn i landets Maradi-provins. Tidlig i 2005 var det allerede tydelig at situasjonen var langt mer alvorlig enn tidligere, og allerede i februar la vi inn tre ganger så mange underernærte barn som året før.

Vi behandlet totalt 63 000 underernærte barn i løpet av 2005, og i Maradi-provinsen behandlet vi fire ganger så mange barn som vanlig.

Fra et medisinsk perspektiv var ernæringskrisen i Niger i 2005 i høyeste grad reell.

Ved siden av det medisinske arbeidet, jobbet Leger Uten Grenser iherdig for å rette verdens oppmerksomhet mot krisen som utspilte seg på bakken. Behovet for matvarehjelp var prekært, og gjennom flere pressemeldinger oppfordret organisasjonen det internasjonale samfunn og andre organisasjoner om å bidra, samt krevde gratis helsetjenester for barn under fem år.