STATSMINISTER: Erna Solberg (H) holder hvert år sin nyttårstale i statsministerboligen. Foto: NTB Scanpix
STATSMINISTER: Erna Solberg (H) holder hvert år sin nyttårstale i statsministerboligen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ernas andre nyttårstale

Det statsministeren sa til sine statsråder.

Debattinnlegg

Det var sikkert ikke bare jeg som likte statsministerens nyttårstale i år. Oppfordringen om å bidra til hverdagsintegrering i tråd med god, norsk folkeskikk, var statsministeren på hennes aller beste. Men det ikke alle vet, er at Solberg holdt en ny tale uken etter, der hun gjentok nyttårsbudskapet til sin egen regjering. Den gikk visst omtrent slik:

Kjære alle sammen.

Kjære alle høyrefolk, men ikke minst kjære dere fra Frp.

Kjære Siv, Ketil, Solveig, Anders, Tord, Sylvi, Jon Georg og Per.

Som dere vet driver kriser og konflikter millioner på flukt fra nød og brutalitet. Ringvirkningene opplever vi her hjemme.

Jeg forstår at mange av dere føler uro. Derfor er det viktig for oss å løfte beredskap og bekjempe terror. Vi skal være trygge på at vår måte å leve på, vårt demokrati ikke er truet.

Men de som får innvilget opphold, skal vi ta imot i tråd med god, norsk folkeskikk.

Eller som Solbjørg Mikkola fra flyktningtjenesten sa, da jeg møtte henne i Sør-Varanger: Med medmenneskelighet, respekt og samarbeid.

Det stiller noen krav til oss som er valgt til å styre landet.

Også vi må vise medmenneskelighet overfor dem som kommer hit, og omtale dem med respekt. Vi må oppfordre til samarbeid for at de skal få en god start her hos oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da nytter det ikke at du, Siv, åpner valgkampen med å be kommunene om å sabotere arbeidet med bosetting.

Og Sylvi, det var vel ikke spesielt respektfullt å antyde at flyktningene bæres på gullstol inn i landet vårt?

Eller å hevde at omtanken for flyktningene er uttrykk for et godhetstyranni? Vi kan jo ikke kalle folk som bryr seg for tyranner heller.

Ketil, tenk deg om: Var det i tråd med god norsk folkeskikk å kommentere en sak om asylsøkere som returneres til Russland med «nå går strømmen riktig vei, eller hur?», og avslutte med et smilefjes?

Jeg mener, nå som du er statsråd og alt. Vi kan jo forsøke å vise litt respekt for andre.

I mange land ser vi en kamp mellom verdier. Mellom våre verdier og verdiene til ekstremister.

Skal våre verdier vinne, må vi få til det vi kan kalle «hverdagsintegrering».

God integrering bygger på tillit, og hver gang vi bryr oss øker den tilliten. Hvilke ord vi bruker, hvordan vi beskriver virkeligheten, kan enten bidra til mer forståelse eller til nye fordommer og unødvendig konflikt.

Per, når du sier det slik: - Hundretusenvis er på vei gjennom Europa, millioner av mennesker står ved døren og vil inn. Sinte, unge frustrerte menn vil ha et annet liv.

Du sier at millioner av sinte menn står og banker på døren vår.

Hva tror du folk tenker da, neste gang de møter en asylsøker på butikken?

Vi har alle et ansvar for å ikke spre unødig frykt.

Og vi har alle et ansvar for facebooksidene våre. Da du Anders delte en artikkel om demonstrasjonen ved asylmottaket i Sarpsborg, ble kommentarfeltet ditt fullt av innlegg som omtalte asylsøkere som «parasitter» og «dritt».

Da er det din jobb som ansvarlig politiker å rydde opp og si fra.

Jeg vet det var Jens som sa det om digitale nabokjerringer, men han hadde jo et poeng da.

Bry dere litt når stortingsrepresentantene deres sier upassende ting. Det er jo ikke greit når Morten Wold skriver at han heller vil hjelpe «etniske nordmenn», eller når Tybring-Gjedde sier innvandringen styrer samfunnet vårt mot kulturell ruin, som Titanic mot et isfjell.

Der kunne dere godt drevet litt hverdagsintegrering.

For integrering er aldri problemfritt. Men det er heller ikke håpløst. Og vi kan alle bidra.

Har du et ekstra sete i bilen slik at flyktningbarna også kan være med på fotballtrening? Kanskje har dere noen gode norske barnebøker å gi videre til flyktningfamilien som akkurat er kommet til bygda?

Kanskje har du en gammel T-skjorte, Per?

Våre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering.

Til og med de valgene vi gjør i regjering kan bidra til integrering.

Om vi skal tilby mer eller mindre norskopplæring.

Om folk blir sittende årevis på mottak, eller om de får en bolig å starte sitt nye liv i.

I nyttårstalen min sa jeg det slik:

Alle vil vinne hvis vi lykkes med integreringen.

Alle vil tape hvis vi mislykkes.

Med et mulig unntak for et norsk regjeringsparti.