GIKK HØYT PÅ BANEN: På Høyres landsmøte lovte Erna Solberg handling i klimapolitikken. Tiltakene hun trakk opp av hatten var å bytte ut oljefyrer i offentlige bygg i 2016 i stedet for 2018, og sette av mer penger til forskning. Foto: Jacques Hvistendahl
GIKK HØYT PÅ BANEN: På Høyres landsmøte lovte Erna Solberg handling i klimapolitikken. Tiltakene hun trakk opp av hatten var å bytte ut oljefyrer i offentlige bygg i 2016 i stedet for 2018, og sette av mer penger til forskning. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Ernas klimapolitikk fungerer ikke

Statsministeren misforstår.

Debattinnlegg

Folk i dette landet vet forskjell på snikksnakk og forpliktelser. Politiske visjoner og store ord er ikke nok. Vi må innføre en klimalov som forplikter oss til å kutte klimagasser.

I høst ble fangst og lagring av CO2-utslippene på Mongstad skrinlagt. Som en følge av at Norges største klimaprosjekt det siste tiåret ble avlyst, slippes nå mellom en og to millioner tonn CO2 hvert år ut i atmosfæren. Regjeringen trakk på skuldrene og beklaget seg, men kom ikke opp med noe alternativ for å kutte disse utslippene.

I dag ligger hovedansvaret for klimapolitikken hos Tine Sundtoft. Men hun har lite å stille opp med når Tord Lien åpner rekordmange nye oljefelt, eller når Ketil Solvik-Olsen vil bygge mer vei. Dermed må klimapolitikken nesten alltid må vike for andre hensyn. Resultatet ser vi klart og tydelig på utslippsstatistikken. Mens landene rundt oss har kuttet sine klimagassutslipp betydelig siden 1990, har vi i Norge økt våre. Norsk klimapolitikk virker ikke.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Forrige helg gikk Erna Solberg høyt på banen og lovte handling i klimapolitikken. Tiltakene hun trakk opp av hatten var å bytte ut oljefyrer i offentlige bygg i 2016 i stedet for 2018, og sette av mer penger til forskning. Det høres mye ut når Erna vil sette mer enn 12 milliarder kroner inn i klimateknologifondet. Realiteten er at dette fra 2017 gir ca. 250 millioner kroner mer til klimateknologi. En velkommen økning, men langt fra den radikale omveltningen som FNs klimapanel har etterlyst i sine rapporter den siste tiden.

Problemet med Ernas klimapolitikk er at hun snakker om milliarder av kroner, og ikke om utslippskuttene. Regjeringen har ennå ikke sagt noe om hvordan de tenker å kutte utslippene med fem prosent innen 2020 som klimaforliket legger opp til, samtidig som utslippene fra olje- og gassindustrien fortsetter å vokse år for år.

Fem partier på Stortinget gikk før påske ut og krevde en norsk klimalov. En slik lov vil nettopp gi Tine Sundtoft de redskaper som trengs for å gjennomføre politikken Stortinget har vedtatt. Vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt. Storbritannias klimalov fra 2008 har allerede endret britisk klimapolitikk, med sine lovfestede utslippsmål for 2050, bindende karbonbudsjetter for hver enkelt sektor med femårshorisont, og årlige rapporteringer til parlamentet om fremdrift. I norsk sammenheng ville det bety at om Solvik-Olsen ikke klarer å redusere utslippene fra veitrafikken, så må regjeringen sørge for at en annen sektor stepper inn og kutter mer.

En norsk klimalov vil ikke i seg selv få ned utslippene. Men den vil gjøre klimapolitikken forpliktende, og rette fokus mot det som betyr noe, nemlig utslippskutt. En klimalov vil også bidra til etterlengtet forutsigbarhet for forbrukere og næringsliv. De som fremdeles er av den oppfatning at norsk næringsliv stritter i mot klimatiltak, bør lytte til hva næringslivet selv sier.

I sin tale til landsmøtet listet Erna Solberg opp en klimalov som nok en utredning som ikke fører til handling. Kjære Erna, du misforstår. Hele poenget med en klimalov er å lage et rammeverk som faktisk fører til handling. Erfaringen fra de siste 25 årene viser at mer av det samme ikke vil få utslippene våre ned. Det er ikke et alternativ hvis vi vil hindre farlige klimaendringer, og er ikke en ambisiøs klimapolitikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook