LYTTER IKKE: Det er bekymringsfullt at statsminister Erna Solberg og Høyre unnlater å lytte til faglige råd, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LYTTER IKKE: Det er bekymringsfullt at statsminister Erna Solberg og Høyre unnlater å lytte til faglige råd, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Debatt: Valg 2017

Ernas kunnskapsløse korstog mot formuesskatten

Statsminister Erna Solberg sier hun ikke er bekymret over at tusenvis vil slippe å bidra til fellesskapet. Det er jeg.

Meninger

Høyreleder Erna Solberg går til valg på å kutte formuesskatten med hele 7,5 milliarder kroner. For det første betyr dette 7,5 milliarder kroner mindre til investeringer i fellesskapet. Finansdepartementets beregninger viser hvilke andre virkninger kuttet får: De rikeste 4300 personene i landet får halvparten av det totale skattekuttet. I gjennomsnitt får de 1600 rikeste i landet 1,8 millioner hver i formuesskattekutt. 3900 flere personer blir nullskattytere.

FAGANSVARLIG: Hannah Gitmark. Foto: Agenda
FAGANSVARLIG: Hannah Gitmark. Foto: Agenda Vis mer

Erna Solberg sier i et intervju med VG nylig at dette ikke bekymrer henne. Det gjorde det imidlertid før valget i 2013. Da lovet hun å ikke fjerne formuesskatten helt før hun hadde en plan som sørget for at ingen i landet ble nullskatteytere. I dag – fire år etter – har hun fortsatt ikke svaret. Men hun vil kutte drastisk i formuesskatten likevel: «Vi har vært i en situasjon hvor vi har sett at vi ikke kommer så langt, og derfor har vi gått videre med å si at vi skal fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vi vil få god tid til å finne en modell», sier statsministeren til VG.

Stikkordet er altså fritak for skatt på såkalt «arbeidende kapital» – en idé om et slags kompromiss der man fritar kapital som reelt sett er i verdiskapende arbeid for skatt, uten å la eierne slippe helt unna skatt: Den kapitalen som ikke arbeider skal fremdeles utløse formuesskatt. Det høres ikke så dumt ut. Problemet er bare at det ikke lar seg gjennomføre i praksis.

La oss se på hvorfor. Det er ikke vanskelig å være enige om at en traktor bonden har investert i er i arbeid når den brukes til å pløye marka. Eller at varene som kjøpmannen har i butikken sin, generer verdier i det de selges. Men hvor går grensa? Det er lett å argumentere for at aksjer og investeringer i bedrifter er arbeidende kapital. De som eier dem kan jo sies å være indirekte eiere av for eksempel maskiner i arbeid i en bedrift. Hvis man har formuen sin i banken, kan banken låne ut penger til næringsformål.

Det er altså svært problematisk å sette en grense mellom kapital som arbeider og ikke. Derfor har en slik løsning blitt avvist av de fleste som ikke har egeninteresser i redusert formuesskatt. Finansdepartementet har i en utredning kalt arbeidende kapital et «kunstig begrep», og en rekke økonomer peker på det samme. Scheel-utvalget konkluderte med at det vil ha større effekt for verdiskapingen å redusere selskapsskatten enn å redusere eller fjerne formuesskatten. Det samme konkluderte analysebyrået Menon med da de ble bedt av regjeringen om å se på dette på ny.

Politikken må bygges på kunnskap om hva vi vet virker. Derfor er det bekymringsfullt at statsminister Erna Solberg og Høyre unnlater å lytte til faglige råd. Vi har ingen tall som tilsier at regjeringens reduksjon i skatt på formue faktisk har ført til flere investeringer og arbeidsplasser, slik Erna Solberg mener det vil. Det eneste vi vet sikkert om de kuttene som allerede er gjennomført, er at noen av Norges rikeste har fått mer. Hele premisset for korstoget mot formuesskatten er altså galt.

Skatten på formue ble innført på slutten av 1800-tallet, som en erstatning for eiendomsskatt. Sammen med inntektsskatt ble den et avgjørende virkemiddel for å sikre prinsippet om at folk skatter etter evne, at de som har mest skal bidra mest. Den samme begrunnelsen ligger til grunn for formuesskatten i dag, i tillegg til behovet for å sikre offentlige inntekter og bidra til effektivitet i skattesystemet. Norge ligger langt under OECD-snittet hva gjelder skatt på personlig eiendom – om lag halvparten av snittet i OECD, selv med formuesskatt.

Norge er heller ikke et land der det er vanskelig å skape noe i det private næringslivet. Tvert imot: Verdensbanken har flere ganger kåret Norge til ett av verdens beste land for å drive næringsvirksomhet – og vi er på topp i Europa når det gjelder skattevilkår for næringslivet.

Særegenheter ved vårt nasjonale skattesystem kan likevel oppleves som «urettferdige» i noen sammenhenger. Det gjelder imidlertid ikke bare for norske eiere. For den jevne lønnsmottaker kan et blikk mot inntektsskatten i Storbritannia, Irland eller Sveits gi samme følelse. Vi skatter litt mer i Norge enn i mange andre land. Men det vi får igjen, velferden vi mottar i bytte, er også «særnorsk» – og for alle. Tilgangen på denne infrastrukturen bidrar sterkt til at mange klarer å bygge seg opp formuer i utgangspunktet. Ingen skatter er perfekte, heller ikke dagens formuesskatt. Vi bør se på muligheten for små endringer og tilpasninger. Tankesmien Agenda har foreslått flere. Men skatt på formue er klokt, effektivt og rettferdig.

Den økende ulikheten er et av vår tids største samfunnsproblem. Skal vi motvirke økt ulikhet krever det et bredt spekter av politiske grep. Formuesskatten alene er selvsagt ikke nok, men vår felles velferd avhenger av at alle bidrar.

Inntil nå har de fleste vært enige om at vi ikke ønsker nullskatteytere i Norge. Hvorfor? Fordi det vil undergrave vanlige folks vilje til å betale skatt. Hvorfor skal hjelpepleiere, servitører og håndverkere betale mer skatt enn noen av dem som har mest i Norge?

Fjernes formuesskatten har vi fjernet den mest omfordelende skatten i Norge uten at vi kan forvente noen sterke positive effekter for samfunnsøkonomien, med mindre du mener at et kraftig kutt i pengene vi har å bruke på nødvendige investeringer i fellesskapet er det. At vi har en statsminister som ikke bekymrer seg over det – bekymrer meg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook