JORDNÆR:  Statsminister Erna Solberg har inntatt sitt sitt nye kontor med pragmatiske holdninger og lave skuldrer. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
JORDNÆR: Statsminister Erna Solberg har inntatt sitt sitt nye kontor med pragmatiske holdninger og lave skuldrer. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Ernas lave skuldrer

Erna Solberg prøver å senke skuldrene og forventningene.

Kommentar

Ikke vet jeg om Erna Solberg driver yoga, men det kan hende hun de siste dagene har hatt behov for å puste tungt. Da griper hun til sitt mantra; lave skuldrer, lave skuldrer.
Hver gang Solberg blir spurt om statsråders fortid, om valgløfter som allerede er lagt på is, om avtalen med Venstre og KrF, er svaret: Dette har vi lave skuldrer på.
Av og til heter det også; dette har vi bestemt oss for å ha lave skuldrer på. Det er fristende å forestille seg regjeringens første R-notat handle om kroppskontroll. Man vil ikke ha en gjentakelse av valgnatta direkte på Dagsrevyen.Siv, husk lave skuldrer, tell til ti. Nei, ikke milliarder, bare til ti.

Etter halvannen uke har uttrykket bredt om seg. Et advokatfirma annonserte på forsida av Dagens Næringsliv i går: "Advokater med spesialfelt: lave skuldrer."
Firmaet definerte lave skuldrer som å være i forkant og tilgjengelig når du trenger det. Slik skaper vi muligheter og verdier for din bedrift. Og ikke minst; god nattesøvn.
Det kunne også vært Solbergs regjeringserklæring, selv om hun kanskje ville tatt forbehold om tilgjengelighet.

Erna Solberg har i løpet av kort tid avslørt en pragmatisk og jordnær tilnærming til å være statsminister. Det liker folk. Og det er hennes viktigste oppgave akkurat nå, å bli likt og dermed trodd når det butter mot.
Noe av det første Solberg gjorde var å bytte om på den nedfelte rangeringen rundt Kongens bord. Utenriksministeren ble flyttet til sjetteplass, fordi han er mye på reise og derfor ikke egnet som stedfortreder.
Jeg er ikke tilhenger av alt testosterongreiene som er rundt prestisje, forklarte hun det med.
Det var litt frekt sagt. En nesestyver til jålebukkene. Det liker folk.
Da flere av hennes statsråder havnet i hardt vær, bare blåste hun. Spist er spist, nå måtte de få en ny sjanse til å vise hva de dugde til. Selv forfatteren Ingvar Ambjørnsen sa amen til det. Han husket selv at han en gang hadde vært uforsiktig med LSD.
På den annen side tror jeg ikke det hindret ham i å bli kulturminister.

Alle statsråder har vært gjennom en nitid bakgrunnssjekk, men Solberg lever godt med at det er noen skjeletter igjen i skapet, bare det ikke er igjen kjøtt noen kan gnage på.
Mistanken om at en statsråd fortsatt er tilgjengelig for gamle kunder, mister hun heller ikke nattesøvnen over. Hun regnet med at Sylvi Listhaugs klientliste ville lekke, mens hun hadde sitt på det tørre. Selv om Rema-Sylvi er et uheldig navn på en landbruksminister, er det ikke verre enn det Bjarne Håkon Hansen måtte slite med. Og han ble likevel partner i First House, så det er fortsatt mulig å gjøre suksess.
Legers reservasjonsrett? Jo da, det er Høyre mot, men KrF kunne få den, så lenge det i praksis utelukker småkommuner på Sørlandet og Vestlandet. Privatskoler er Høyre for, men ikke for mange. Fritt behandlingsvalg og nedleggelse av helseregionene må alle skjønne ikke er gjort på åtte dager. Kanskje i neste periode.

Denne regjeringen skal evaluere, utrede og forsøke en rekke ting, men ikke nødvendigvis gjennomføre dem. Det skal først testes om det virker, og da er det viktig ikke å ha prestisje knyttet til resultatet. Lave skuldrer.
Det er en smart framgangsmåte, ikke minst for en mindretallsregjering som skal ha Stortinget med seg. Nederlagene vil komme, og da må de framstå som praktiske løsninger, ikke tilbaketog.

Erna Solberg er rund og raus, tilsynelatende hevet over støyen som følger et regjeringsskifte. Det er helt i tråd med bildet som ble vist før valget, hvor Dagbladets hjemmebesøk avslørte en befriende uryddig leilighet. Noen rynket på nesa, men Solberg vant hjertene med å by på litt hverdagslig rot folk kunne kjenne seg igjen i. En rigid statsministerkandidat med tellekanter og hvit sofa hadde vært mer skremmende.
Det var ikke et falskt bilde, selv om det har vært bevisst promotert, men Erna Solberg er også kjent for å ønske stålkontroll. Listhaugs lister var en ventet eksplosjon, men langt ifra kontrollert. Det nytter ikke å møte alvorlige spørsmål om habilitet og bindinger med et skuldertrekk.

Lave skuldrer er et effektivt budskap så lenge folk oppfatter det som pressen og opposisjonen lager stor ståhei av ingenting. Men veien er kort til arrogansen Solberg beskyldte sin forgjenger for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook