Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ernas løsninger mest troverdige

Vi sliter fortsatt med venstresidens virkelighetsfjerne skolepolitikk fra 70-tallet.

UT MOT SV OG AP: «En mer virkelighetsfjern skole enn den SV og Malkenes står for, skal man vel lete lenge etter,» skriver artikkelforfatteren, som tar Erna Solberg (bildet) i forsvar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
UT MOT SV OG AP: «En mer virkelighetsfjern skole enn den SV og Malkenes står for, skal man vel lete lenge etter,» skriver artikkelforfatteren, som tar Erna Solberg (bildet) i forsvar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

UTDANNING: Marianne Aasen (Ap) og Simon Malkenes (forfatter og lektor) angriper i Dagbladet (hhv. 9/9 og 14/9) Erna Solberg for hennes engasjement for lærerne. Mistenkeliggjøring er deres eneste våpen. De har ikke annet. Jeg er selv noe så sjeldent som en kombinasjon lærer / Høyre-sympatisør (realfag, nå pensjonert) og vil med dette ta Solberg i forsvar.

Malkenes? innlegg oser av SVs kunnskapsfattige koseskole. Der skal visstnok kunnskap finnes på agendaen, men å dømme etter retorikk og praksis, skal den liksom komme helt av seg selv bare man lukker øynene for alle fakta som forutsetning for læring. Aasen på sin side glemmer at det var Ap?s skolerevolusjon fra 70-tallet som førte til realfagenes tragiske forfall og norske læreres frynsete omdømme. Det var nemlig da, med reformene på 1974, hennes parti klarte det kunststykke å forordne at norske lærere ikke lenger trengte å kunne stort av fagene de skulle undervise i, bare de kunne litt pedagogikk. Dette sliter vi med den dag i dag.

«Besøk den verkelege verden, Erna», uttrykker Malkenes kjekt i sin kronikk. Snakk om å snu ting på hodet. En mer virkelighetsfjern skole enn den SV og Malkenes står for, skal man vel lete lenge etter.

Birger Paulsen
Birger Paulsen Vis mer

Malkenes selv bekrefter dette til fulle: Undervisningen skal gå i blinde, åpenbart uten forutgående kartlegging, uten etterfølgende evaluering. Han stempler dette som målehysteri: «Alt skal målast». En slik holdning til læring og kunnskap har venstresiden i norsk skolepolitikk stått for så lenge vi kan huske, I hvert fall siden reformene på 70-tallet så dagens lys. Det måtte gå galt, og «verdens beste skole», enhetsskolen, endte opp som skolehistoriens største selvbedrag.

Aasen bare forsterker dette inntrykket ved først å hevde at «både lærere og elever protesterte heftig(!) da Høyres Kristin Clemet styrte..(..). Konflikt, uro og boikottaksjoner preget skolene den gang». For så i neste omgang å poengtere at «nå er det ro» i skolen. Ja, ro blir det alltid når man er omgitt av ja-mennesker, slik det var de åra realfagene smuldret bort mellom hendene på ja-lærere uten å føle behov for å kunne noen ting. Og med bare ja-mennesker på alle kanter, Aasen, blir det som kjent ingen utvikling.

Clemet forsøkte å endre på ting. Men hva skjedde? Blant annet protesterte elevene mot de nasjonale prøvene på en måte som ikke hører hjemme i en sivilisert verden, med flere læreres tilslutning. Dette bidro bare til å bekrefte Norges bunnplass i verden på uro og disiplin.

Og hva var igjen av troverdighet med hensyn til «ansvar for egen læring» når den ikke strakte seg lenger enn til å sabotere egen utdanning?

Aasen mener at Erna «unnlater å peke på de mange skolepolitiske standpunkt som Høyre og lærerne er uenige i». Lærerne advarer angivelig både mot nivådeling, karakterer og rangering. Egentlig er det ikke så rart når 70 prosent av dem stemmer Ap eller SV, etter all indoktrineringen de ble utsatt for på lærerhøyskolene over en generasjon. Her har selvsagt Erna en stor utfordring. Men når et flertall i folket lenge har sett på Høyre som det mest troverdige av skolepartiene i Norge, burde det ganske sikkert være mulig å få til noe til slutt, også for henne.

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media