Ernas negative vekst

Å samle firepartiregjeringen har vært en arbeidsseier for Erna Solberg. Men det er ikke alltid arbeid lønner seg, skriver Geir Ramnefjell.

STREVER: Det politiske landskapet er i bevegelse, og regjeringen strever med å finne balansen. Foto: Nina Hansen
STREVER: Det politiske landskapet er i bevegelse, og regjeringen strever med å finne balansen. Foto: Nina HansenVis mer
Kommentar

Ingen skal si at det har ikke har vært hardt arbeid. Erna Solberg framstår heller ikke som en leder som går av veien for å legge ned et stort antall timer, og tålmodig jobbe for å få det omtrent som hun vil. På landsmøtene til Høyre er det en slags stående vits at når du har med Erna å gjøre, får du som regel med deg en hjemmelekse etterpå.

Å samle de fire partiene på «ikke-sosialistisk side» (som det het i Knut Arild Hareides tid) til en felles regjering, har vært Solbergs langsiktige plan. Nå er den realisert, etter at KrF ble lirket på plass med gjennomslag i abortlovgivningen og bioteknologiloven som det egentlig ikke er flertall på Stortinget. Fire partier som misliker hverandre på ulike måter på kryss og tvers har funnet sammen i et jerngrep av et kompromiss.

Men hva nå? Erna Solbergs har fått det som hun ville. Det har vært en arbeidsseier, men arbeid gir som kjent bare moderat avkastning. Det er i dette tilfelle snakk om negativ vekst, partiene går tilbake. Prosjektet har begynt å smuldre.

Alle de fire partiene har falt markant på meningsmålingene det siste halvåret. Nettstedet pollofpolls samler dem alle, og gir dermed et godt og troverdig snitt. Fra desember til juni har Høyre falt fra 25 til 22 prosent, Frp fra 13 til 10,5 prosent, KrF fra 3,6 til 3,1 prosent og Venstre fra 3,6 til 2,9. Det er en alvorlig situasjon. De to sentrumspartiene gikk inn i regjering for å få vist seg tydeligere fram. Det var ukomfortabelt å stå på utsida som garantist, uten å kunne legge premissene. Inntredenen har gitt stikk motsatt effekt. På enkelte målinger er Venstre helt ute av Stortinget.

Hvis det bare gjaldt de to, kunne det kanskje ha vært til å leve med. Venstre klarte å komme seg over sperregrensen takket være en betydelig vandring av velgere fra Høyre. Det er en forslitt vits, men klarer du en så klarer du to.

Problemet er at de to store ikke har så mye å tære på. Høyre og Frp faller, og har sine egne problemer å tenke på. Når krybba er tom, bites hestene.

SKEPTISK: Venstre-leder Trine Skei Grande vil ikke åpne for moms på elbiler i busjettforhandlingene i høst. Fredag ville statsminister og Høyre-leder Erna Solberg si noe annet enn at de fire partilederne snakker sammen. Reporter/video: Mats Rønning Vis mer

Det dramatiske med fallet er ikke bare vanskelighetene det skaper for hvert enkelt. Det forsterker også den indre spenningen i regjeringen. Fra før har det vært vrient at den politiske avstanden mellom partiene er større enn samarbeidet egentlig tåler. Frp og Venstre er motpoler i klimasaken. KrF og Venstre er egentlig gamle venner, men stadig sterkere ideologiske motstandere når det gjelder bioteknologi og ruspolitikk. I miljøsaken har KrF tonet ned engasjementet, mens det har gått opp i Venstre. Frp og KrF er egentlig på kollisjonskurs når det gjelder biotek.

Alle disse motsetningene har regjeringen måttet ta hensyn til. Egenmarkeringer har måttet vike for fellesskapet beste. Når oppslutningen faller, øker kravet om egenmarkeringer, samtidig som behovet for samhold fortsatt er der. Det blir en ond sirkel. Samarbeidet surner, og lojaliteten til prosjektet svekkes.

Rent operativt blir det også et problem. En regjering skal klare å håndtere kriser. Da bompengesaken kom, var regjeringen avhengig av å reagere raskt. De interne uenighetene var imidlertid så sterke at det ikke lot seg gjøre. Siv Jensen kalte inn til krisemøte om bompenger, men det ville ikke Venstre være med på. Dermed ble historien at regjeringen var i krig med seg selv, ikke at regjeringen forsøkte å ordne opp. Det straffet ikke bare Frp og Venstre, det straffet også Høyre. Høyre skal ikke være rådville, de skal finne en løsning. Det er derfor Erna Solberg er en populær Høyre-leder, hun er en som gjennomfører. En som har gjort hjemmeleksa, og dermed vinner over de andre med argumenter og mildt press.

Det har hun, betegnende nok, også gjort. Alle bomprosjekter ble til slutt stemt gjennom i Stortinget. Men saken ligger og ulmer, og MDG og Folkeaksjonen nei til mer bompenger stiger på målingene. Det politiske landskapet er i bevegelse, og regjeringen strever med å finne balansen.

Nå er det nok mange i regjeringen som gleder seg til sommerferie. De kommer til å måtte tenke nøye og lenge på hvordan prosjektet skal fornye seg. Regjeringen kan sikkert høste frukter av arbeidet de har gjort, som for eksempel kommunereformen og politireform - hvis de begynner å virke og gir resultater. Men behovet for nye ideer er prekært. Erna må sende ut noen hjemmelekser. Det kommer til å bli minst like arbeidskrevende å gå inn den sjuende sesongen, som det har vært i de seks foregående i regjeringen Solberg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.