Ernas tårer

Terrorangrepene i Paris er et angrep på oss alle.

Kommentar

Vi er mange som elsker Paris. Vår egen statsminister Erna Solberg giftet seg der, som mange andre nordmenn, og hun har besøkt den franske hovedstaden mange ganger, som privatperson og politiker. Ap-leder Jonas Gahr Støre bodde der i formende år som student i likhet med mange, mange andre nordmenn.

Svært mange av oss har besøkt byen med Eiffel-tårnet, museene, bokselgerne langs Seinen, katedralene, kafeene der intellektuelle i århundrer har drøftet de store spørsmålene. Forfattere, malere og filmskapere søker til Paris. Mange har sett fotball på Stade de France, andre har sett innspurten i Tour de France på Champs Elysées. Noen av oss elsker til og med metroen, den effektive parisiske undergrunnsbanen som på få minutter tar oss tvers gjennom byen.

I går gjorde parisere og tilreisende det vi alle gjerne gjør på en fredag kveld: går på kafé, på konsert eller på en fotballkamp. Så rammer terroren. Brått, nådeløst, barbarisk. 128 mennesker blir revet ut av sine liv. Tallet på drepte gjør dette til det alvorligste angrepet på Frankrike etter den andre verdenskrig. Noen snakker om Frankrikes 11. september. Mange i Norge får bilder og følelser fra den svarte dagen fra 22. juli.

Det er så stort, så overveldende og så nært oss. Mange er alvorlig skadet, og vil være preget resten av livet. Familier sitter igjen, i sjokk og dyp sorg.  Ofrene ble slaktet mens de møtte familie og venner på kafé, lyttet til favorittbandet sitt eller så Frankrike møte Tysland i en vennskapskamp på nasjonalarenaen for fotball. Frankrikes president François Hollande var der, mens selvmordsbombere sprengte seg utenfor stadion.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En vanlig fredagskveld i Paris ble raskt forvandlet til blodbad. Jakten på terroristene er i gang. Hollande ble bragt i sikkerhet. Nå leder han et land i unntaktstilstand. Mandag taler han til nasjonalforsamlingen for å samle nasjonen. Ledere fra hele verden uttrykker fordømmelse og støtte i kampen mot terroristene. Men skal vi bli redde? Bli fortvilet? Føle på maktesløsheten?  Sørge? Ja, sier statsminister Erna Solberg.

Vi skal sørge over ofrene, vise medlidenhet med familiene og med et helt folk. Vi kan være fortvilet over at terroristene lykkes nok en gang med å gjennomføre drapsplaner.  Men vi skal ikke la oss skremme. Vi har ikke lov til det. Da har terroristene vunnet. Vår statsminister satte ord på det i formiddag, for oss som er glade i Paris, for alle som lever i demokratier og er vant til liv og levesett bygd på frihet og demokratiske verdier.

Det var et angrep på vår frihet, vårt demokrati, på ukrenkelige verdier, våre vanlige liv. Som alle nordmenn i dag sørger hun over angrepet på Paris, bare måneder etter angrepet på Charlie Hebdo. Men sorgen og fortvilelsen må ikke styre, er statsministerens budskap. Vi må ikke la oss skremme bort fra våre liv, vårt levesett, vår hverdags spilleregler. Da har de vunnet. Som Solberg sa, vi må stå samlet og oppreist. Vi kan ikke la oss bringe ut av fatning. Derfor gjennomfører hun sitt oppsatte program.

Som vi alle må fortsette med våre liv. - Igjen har terroristenes mål utvilsomt vært å ramme så mange uskyldige mennesker som mulig. Igjen minnes vi brutalt på at kampen mot terrorisme på ingen måte er over. Den pågår i våre egne samfunn hver eneste dag. Terroristene snakker ikke samme språk som oss. Der vi bruker ord, bruker de våpen. Der vi vil forene, vil de ødelegge, spre frykt og splitte. Den pågår i våre egne samfunn hver eneste dag, sa Solberg i sin tale til det norske folk i formiddag.

Terroristenes språk er drap. Vi bruker ord. Noen ganger kan ord virke fattige og svake overfor brutale handlinger. Men med ordene definerer vi hvem vi er, hva vi står for. De nærmeste timene, dagene og ukene vil vi vå flere svar: Hvem var terroristene, hvordan organiserte de udåden, og ikke minst, hvordan kan de slås tilbake? I timene etter terroren er ordene fra en statsminister og alle andre som skal lede oss videre, lede ordskiftet og ta de riktige beslutningene viktige.

Da jeg spurte statsminister Erna Solberg i dag om hennes reaksjoner, følelser og tanker rundt terrorangrepene, svarte hun først med å vise til sin egen sorg. For Paris er hennes by, som den er byen til så mange av oss. Men hun leder også landet, og budskapet til oss er krystallklart: Vi lar oss ikke skremme. For da vinner terroristene. Vi sørger, og vi lar oss ikke skremme.