Krimhalvøya

Erobret Krim - igjen

Fem år etter annekteringen av Krim-halvøya kan vi konstatere at Vladimir Putin vant Krim, men tapte de fleste andre slag.

I SENTRUM: Vladimir Putin åpner et kraftverk i Sevastopol på Krim mandag. Foto: AFP / NTB Scanpix
I SENTRUM: Vladimir Putin åpner et kraftverk i Sevastopol på Krim mandag. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Putin kom til sine egne, og de ville ha ham, de fleste av innbyggerne på Krim, mandag. Krims byer var pyntet til fest, med kosakkregimenter som paraderte i hovedgatene, for å feire at det er fem år siden Russland annekterte Krim. Men for mange russere er erobringen av Krim, krigen i Øst-Ukraina, og mye av det som har skjedd i kjølvannet er annekteringen av Krim, i ferd med å bli en russisk bakrus.

Finans-nyhetsbyrået Bloomberg skriver at Russland på grunn av de vestlige sanksjonene som kom etter annekteringen, har tapt 150 milliarder dollar. Det er seks prosent av den russiske økonomien, og forskjellen på jevnt god økonomisk vekst siden 2014, og nullvekst, slik russere flest har opplevd de siste åra. Putins popularitet fikk en alvorlig knekk i fjor høst da han var tvunget til å øke pensjonsalderen for å få budsjettene til å gå opp. Oppslutningen om presidenten sank nærmest over natta fra rundt 80 prosent til under 60 prosent, dramatiske tall for den russiske presidenten i det styrte demokratiet han presiderer over.

Men tross bakrus i det meste av Russland, så kom Putin til Krim i triumf mandag. Han åpnet to kraftverk, som en gave til folket på Krim, der de etniske russere er i flertall. Det ene kraftverket er i Sevastopol, hovedbasen for Den russiske svartehavsflåten, det andre er i regionhovedstaden Simferopol. Mangel på strøm har vært en av de viktigste utfordringene for Krim etter den russiske annekteringen, fordi Ukraina stengte strømforsyningen til halvøya etter at den ble tatt fra dem.

Putins annektering av Krim var et veldig radikalt grep som tok resten av verden på senga. I februar for fem år siden var jeg selv på Krim da væpnede menn i grønne uniformer uten distinksjoner dukket opp på flyplasser og trafikk-knutepunkter overalt på halvøya. Selv om de ikke snakket, var det åpenbart at de var russiske. Spørsmålet var om de var regulære soldater, eller «frivillige». Sammen med soldatene fra Den russiske svartehavsflåten var de uansett militært overlegne de ukrainske politistyrkene som da var på Krim. Det var - innrømmet Putin først et år etterpå - en mønstergyldig utført etterretningsoperasjon. 18. mars ble Krim formelt en del av Russland, etter Russisk lov. Selv om USA, EU, og de fleste aldre land, mener den russiske annekteringen var folkerettsstridig.

Sett i ettertid var annekteringen av Krim et dramatisk vendepunkt. De olympiske vinterlekene i Sotsji var nettopp avsluttet, Putin ville i utgangspunktet ha dialog og vennskap rundt seg. Men revolusjonen i Ukraina i februar 2014, med et nytt - og igjen - et regime orientert mot vest og mot EU, gjorde at Putin handlet umiddelbart. Euforien hjemme og kritikken fra utlandet gjorde at Putin malte seg inn i et hjørne, som den kompromissløse og agerende nasjonalisten, som demonstrerte at han kunne spille på patriotiske strenger. Det er et hjørne Putin fortsatt er i, og det er et hjørne der resten av verden ikke er tjent med å ha ham.

Det er status fem år etter at Russland annekterte Krim, og frontene mellom Russland og Vesten for alvor begynte å fryse til. Der Russland og Vesten i mange år var partnere - og Putin fortsatt omtaler vestlige land som sine partnere - er de nå motstandere. Og ennå ikke fiender, slik de var under Den kalde krigen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.