Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Eros fra helvete

Nedskrevne sex-fantasier på litteraturens premisser.

BOK: Gunnar Blå er et svensk forfatterpsevdonym. Hans bok nummer to - «Kvinnen på sykkelverkstedet og andre historier» - oppfattes av noen som så ekkel og pornografisk at de ikke vil ta i den, og av andre som litterært utfordrende og eksperimentell. Da blir man spent.

Kommer jeg til å være av dem som blir moralsk eller seksuelt opphisset?

Jeg ble dessverre ingen av delene. Innimellom ble romantikeren i meg ubekvem, men jeg må også innrømme at jeg lo en god del. Ikke fordi disse fablene handler om gøyal sex, men fordi Blå har en intellektuell vinkling, en måte å si ting på som tvinger fram samme latter som man kan få av Kafka. De litterære linjene fram til disse erotiske eventyrene er lange og mange. Boccaccios 1300-tallgroviser. Kama Sutras anatomisk umulige samleier. Marquis de Sades selvplagerier og Anais Niins forbudte fantasier. Eller mer på smussplanet, pornoblader og kjøttfilmer.

Forfatter Blå har både lest og sett, han leker seg med hver erotiske stereotypi. Her er Lolita, Sykepleiersken og Vaginamonsteret. Her er kjempekuken, den omnipotente fallos og verden sett som evig ejakulasjon. «Alt mulig gjorde meg kåt» - «Selve eksistensen var pornografi».

Ramslie er kongen

En som liker å kose seg med konvensjonell litteratur om vanlige samlivsproblemer, kan nok få kaffen i vrangstrupen av lese om hvordan Jesus knuller Jomfru Maria. Dette er likevel ikke nedskrevne sex-fantasier på pornoens, men på litteraturens premisser. Blå trekkes mot, men raljerer med pornoens masseproduserte og vulgærfreudianske forestillinger.

Utforskning av kjønnslivets mysterier, skriver forlaget. Kanskje?

Alle myter kobler skapelse og destruksjon, nytelse og smerte. Slik også hos Blå. Nesten hver av disse historiene vipper over i det ekle og marerittaktige. Av nyere dato er også dette en tradisjon: Unge, mannlige forfattere skriver om sex koblet til undergang, faenskap og groteskerier. I Norge er Lars Ramslie kongen av den tradisjonen, men han skriver med et alvor, en dybde og en helt annen nødvendighet enn det virker som om Blå besitter.

Litterær lek

Ifjor ble engelske Adam Thirlwells roman «Politikk» utgitt på norsk. Den utforsker seksualiteten på en Kundera-inspirert måte som virker mer intellektuell enn sexy, og som også ofte får leseren til å le. Hos Blå er tonen mye mørkere, langt nærmere voldsfantasier. Noen ganger kan provokasjonene virke villete a la «nå skal jeg vise alle snerpene hvor mange stygge ord og stillinger jeg kan». Som når Jesus har seg med mor. Men så bryter forfatteren sin egen fiksjon ved å bringe inn Blå - ikke engang forfatteren selv, men psevdonymet Blå, som tenker: «For en jævlig bok!». Så pumper han videre, før han igjen viser sin egen litterære lek ved å la Blå utbryte: «NAKNE KVINNFOLK! HVA FAEN ER NÅ DET SAMMENLIGNET MED TANKEN, SINNET, INNBILNINGEN, FANTASIEN, KORT SAGT DEN TRIUMFERENDE ÅND INNE I HODET!?»

Gjør inntrykk

Det verste som finnes er anmeldere som, bevisst eller ubevisst, avslører at de ønsker seg en helt annen bok enn den de omtaler. For ikke å falle i den fella har jeg lest, tenkt i noen dager og så lest igjen.

Det som da gjør sterkest inntrykk er når det sjelelige bryter fram i dette sprengkåte, men kjærlighetsløse landskapet. Som i disse linjene: «Det var en vakker scene. Det hadde vært synd om ingen fikk se den. Noen må se og betrakte meg og kvinnen i vår tause lek. Ellers er den bortkastet, allerede over. Akkurat som i døden. Jeg ville ikke at vi skulle dø. Jeg ville bli formidlet».