HISTORISK ROMAN: Astrid Nordangs fjerde roman fortelles av en romersk kvinne.
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
HISTORISK ROMAN: Astrid Nordangs fjerde roman fortelles av en romersk kvinne. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Erotisk kamp på romersk

Keiser Augustus som sodomitt.

||| ANMELDELSE: Det er ingen spøk å være stor og død og kald og borte i våre dager. Historiske romaner er in, og historiske personer manes frem i forfatternes fantasi der de gjør ting de har gjort, ting de kan ha gjort, og ofte også ting de umulig kan ha gjort.

I Astrid Nordangs «Faustina Quinta», blir selveste Keiser Augustus — han fra juleevangeliet - tatt på fersken mens han sodomiserer en mann i sin kone Livias soveværelse.

dfgaefg
dfgaefg Vis mer

Nordangs historiske roman er likevel ingen spekulativ søtsuppe. Hun er cand.philol., italiensk oversetter og debuterte som forfatter med «Svart Honning » (2003). Denne boka er lagt til Keiser Augustus regjeringstid (32.f -14 e.kr). Vi er i Roma, nærmere bestemt i den romerske Vestakultens tempel. Vestakulten var Romerrikets svar på nonneordenen, og helt sentral i det gamle Roms religiøse liv. Kun kvinner hadde adgang, og deres hovedoppgave var å vokte den hellige ild. Unge kvinner av god familie ble gitt, dels ofret, til kulten, der de i tredve år måtte leve et liv i renhet og kyskhet.   

Forteller fra graven
Fortellingen er lagt i munnen på Faustina Quinta. Hun er levende begravet, og nedskriver historien fra graven. Faustina er fjerde datter av en romersk senator. Av politiske årsaker ofrer faren henne til et liv i kulten. Hun har begått en vestalinnes største synd. Hun har blitt gravid, født en sønn, og for det må hun bøte med livet. Hvem faren er, får vi først vite helt mot slutten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Faustina er intelligent og skriftlærd. Som vestalinne kommer hun til å få en sentral rolle i de keiserlige intriger. Nordang har villet skildre det gamle Rom sett fra kvinneperspektiv. En maskulin kultur der krig, lek, drifter, blod, makt og styrke stod sterkt. Augustus' hustru Livia ansetter henne som spion.

Hennes stedatter, keiserens datter Julia, lever et ulykkelig utflytende promiskuøst liv. Faustina får oppgaven med å få henne på rett kjøl. Det skal vise seg livsfarlig for den unge vestalinnen.

Jødehat og orgier
Nordang har bakt inn mye historisk og idehistorisk stoff her: Slavenes liv som var intet verd. Romernes forsøk på å løsrive seg fra det greske. Jødehatet, blant annet gjennom hebreeren Onias, som ansees farlig med sitt snakk om det utvalgte folk og den ene Gud. Ovid dukker opp. Faustina lærer om atomer, og tror ikke egentlig på Vestakulten hun selv tilhører. Dette er også et kvinneportrett. Det er en utfordring for en moderne forfatter.

Mentalitetshistorien; spørsmålet om en kvinne i Rom tenkte og følte det samme som en moderne kvinne. Sentralt i boka står vestalinnenes frustrerte kjønnsliv. Her er skildret undertrykte stønn om natten, orgier, kvinner som har seg med hverandre, med barn, agurker og esler, i et Rom som hadde et sterkt fokus på driftsliv.

Nordang har ikke mesket seg i dette, men klart å holde en slags balanse gjennom en imponerende innsikt i det gamle Roms liv. Det gjør dette til en god historisk roman. Og en spennende, underholdende og svært dramatisk fortelling.