Erotisk suppe med velkjent krydder

Brent elsker skyr som kjent ilden - en stund. Snart melder behovet for varme seg igjen, om enn helst på lavere bluss. Men oppvarmet kjærlighet kan også brenne seg fast eller svi på tunga. Begjæret lar seg ikke regjere selv om man forsøker å kjøre med slakke tøyler.

Emma og Karl i Faldbakkens siste roman er medlemmer av de brente elskeres selskap. Emmas ektemann er sporløst forsvunnet. Karls kone har systematisk bedratt og nedverdiget sin mann. Emma har taklet situasjonen best - selv om hun rett nok har forsøkt å oppspore ektemannen. Karl har reagert atskillig voldsommere. Så trengt opp mot veggen har han følt seg at han har kommet til å ta livet av en ung mann som har brutt seg inn i hans hjem og som attpåtil er en av konens elskere.

Slikker sår

Men mange månedene er ikke gått før Emma og Karl er i ferd med å slikke sårene i hverandres selskap og praktisere «den lille kjærligheten», som den kalles i romanen. Vi presenteres for dem i en bar i den lille badebyen Mazagón i Sør-Spania. Hit har de dratt for å nøre opp under den stille flammen som brenner mellom dem.

Hun arbeider i et forlag. Han er permittert politietterforsker med en betinget dom på nakken. I samråd med Karls psykiater har Emma funnet ut at det kan være en god terapi for Karl å bearbeide sine problemer ved å skrive (!). Kanskje kan han til og med bli forfatter.

Opplegget virker ikke helt troverdig, men skitt la gå. Det skjer mer som sprenger grensene for det snevert sannsynlige.

Trekant

Alt kan synes såre vel. Men at så ikke er tilfelle, får vi en pekepinn om allerede i den første scenen. Faldbakken går rett på sak. Det finnes ikke bare én, men flere slanger i «den lille kjærlighetens» veltempererte paradis. Den ene befinner seg på Marcos bar. Han er en styrtrik finansmann som har bosatt seg midlertidig i Mazagón. Forholdet mellom de tre utvikler seg til en klassisk trekant. I trekanten skyves også etter hvert finansmannens på samme tid smellvakre og smellfeite kone inn - med barinnehaveren Marco som den betraktende femte hjul på vogna. Karl ser hvordan Emma kroer seg under finansmannens blikk. Da først blir han oppmerksom på at han elsker henne, ja, at han faktisk innerst inne ikke har ønsket å slå seg til ro med «den lille kjærligheten». Men for at lidenskapen riktig skal gløde, er den som kjent avhengig av en tredjemann.

Blikket

Hos Faldbakken behøver begjæret nesten alltid en rival eller en tilskuer for å flamme opp. Som spion i erotikkens landskap er Faldbakken en «blikkets forfatter» - i dobbel forstand. De fleste av hans mannspersoner er mer eller mindre forkledde kikkere, samtidig som de, i likhet med kvinnene, er narsissistiske ekshibisjonister som nyter seg selv i Den Annens blikk. Faldbakkens erotiske skildringer er nesten alltid krydret med en liten touch av det «perverse», eller det normalt perverse, om man vil - så også her. «Den lille kjærligheten» er ikke hans bord. Kjærlighet er hos Faldbakken som hos Hamsun roser og blod og en hage der det gror frodig sopp. Den er utenkelig uten sjalusi og nært forbundet med aggresjon. Og i «Når jeg ser deg» lar han hele registret av følelser utfolde seg for full musikk.

I så måte tar han opp tråden fra «mannsrollekvartetten» som ble innledet med «Adams dagbok». Her finnes en rekke scener og beskrivelser som likner direkte «lån» fra disse bøkene. Forholdet mellom Emma og Karl har for eksempel mye til felles med forholdet mellom ektefellene i «Bryllupsreisen», og forholdet mellom Karl og finansmannen med forholdet mellom Glahn og Mack i «Glahn». Til og med drømmen om det «rene» mannsfellesskap, som går som en rød tråd gjennom «kvartetten», dukker opp - i ny forkledning.

Glatt

Faldbakken serverer ikke noen overraskende, nye retter i årets roman. Her møter vi den gode, gamle Faldbakken som på nytt koker suppe på den erotiske psykologien som mange har fått så galt i halsen, men som langt flere har lepjet i seg med stor appetitt, fordi man kjenner så vel igjen smaken fra sine egne supper. Som alltid er også Faldbakkens språk i denne romanen uten mothaker. Elegant slynger det seg av sted og etterlater seg denne glatte fornemmelsen av velbehag som synes å speile den harmonilengselen som hans personer er besatt av.

Oppvarmet kost? Tja. Faldbakken behersker denne kokekunsten selv om det virker som om han har fått det litt for travelt med å gjøre retten ferdig på slutten.

Buen provecho!