Espen Barth Eide eller kunsten å selge en krig

Barth Eide argumenterer aldri primært ut fra sin egen forståelse av situasjonen, men selger først og fremst den til enhver tid gjeldende NATO-politikken.

RIKTIG OG VIKTIG: Ti år etter mener Espen Barth Eide fremdeles at invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan var «riktig og viktig». Men han er påfallende taus om krigens ofre. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
RIKTIG OG VIKTIG: Ti år etter mener Espen Barth Eide fremdeles at invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan var «riktig og viktig». Men han er påfallende taus om krigens ofre. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Helt siden invasjonen av Afghanistan i 2001 har Espen Barth Eide hørt til blant dem som mest effektivt har evnet å avdramatisere krigen overfor det norske folk. Uavhengig av hvor håpløs situasjonen har sett ut på bakken, har han uforstyrrelig talt krigens sak uten å fremstå som verken ufornuftig eller inkonsistent. Samtidig har argumentene hans nesten umerkelig forandret seg i takt med NATOs offisielle linje, både når det gjelder den opprinnelige begrunnelsen for å invadere landet, og den til enhver tid gjeldende målsetningen til de norske styrkene i Afghanistan.

Foranledningen for invasjonen av Afghanistan var som kjent terrorangrepene mot USA 9/11. Da bombingen startet i oktober, diskuterte Espen Barth Eide, som da var statssekretær i UD, angrepet i norske medier. Han la da ivrig frem argumenter som på ulike måter talte for en invasjon. I NRK P2 forklarer han at land som huser terrornettverk, må regne med å bli angrepet. Videre vektlegger han nødvendigheten av å bevirke et regimeskifte i Afghanistan: «Det er en dyp krise i Afghanistan som har vært der veldig lenge. Og en veldig viktig grunn til dét, er det vanstyre som har utviklet seg med Taliban-regimet». Selv om terrorangrepet mot USA aldri hadde skjedd, ville det altså ha vært god grunn til å angripe landet. Som ytterligere begrunnelse nevner han brudd på menneskerettighetene, kvinneundertrykkelse samt mangel på ytringsfrihet. Hele tiden bedyrer han at invasjonen foregår i tråd med Folkeretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer