Espen Haavardsholm fikk Aschehougprisen

100 000 kroner og stor ære til selvutleverende forfatter.

(Dagbladet.no): Samtidig er Haavardsholm aktuell med ny roman, noe som kom fram på Oktober forlags pressekonferanse onsdag. Romanen «Tjue» fortsetter der forrige roman, «Gutten på passbildet», slapp. Og som «Gutten på passbildet» er «Tjue» basert på Haavardsholms egen oppvekst.

Romanene er noe så sjeldent som nøkkelromaner der forfatteren selv forteller hvem modellene er, og Haavardsholm husker tilbake utgivelsen av «Gutten på passbildet» fra 2004:

- Det var jo tilløp til debatt da den kom: Er dette å gå for langt mot det private? Men jeg har sjøl opplevd som leser at når forfattere jeg sjøl er glad i går tettere mot mitt eget liv, er det akkurat som om noe har løsna. Hvis man går over noen grenser, så må man skjerpe seg, sier Haavardsholm til Dagbladet.no.

- Føler du at du har nådd en ny topp?

- At jeg har fått et nytt gjennombrudd? Ja, jeg føler faktisk det.

Under utdelingen i dag ble det lagt vekt på Haavardsholm lange karriere:

- Ikke mange forfattere klarer å utgi bøker i førti år, sa Anne Oterholm.

- Det er et forfatterliv på høyt nivå. Fra å være et litterært vidunderbarn til nå å få Aschehougprisen, sa forlegger Geir Behrdal.

GLAD PRISVINNER: Espen Haavardsholm fikk torsdag Aschehougprisen på Aschehougs hagefest. Han er samtidig aktuell med ny roman på Oktober forlag, «Tjue». Arkivfoto: NINA RUUD
GLAD PRISVINNER: Espen Haavardsholm fikk torsdag Aschehougprisen på Aschehougs hagefest. Han er samtidig aktuell med ny roman på Oktober forlag, «Tjue». Arkivfoto: NINA RUUD Vis mer

I juryens begrunnelse heter det:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om forfatteren er det blitt sagt at han «kan kunsten å gjøre personlige erfaringer om til allmenne erkjennelser», og om en av de mest kjente romanene hans er det blitt sagt at den «gang på gang opererer med overraskende og eggende innfallsvinkler for å belyse et djupt personlig og samtidig alment europeisk intellektuelt stoff.»

- Årets prismottaker har all grunn til å være stolt av den litteraturen han har frambrakt. Og han kan være stolt av at han som ung forfatter var med på å benevne en litterær epoke, skriver juryen, og likevel på at Haavardsholm er mer enn en Profilkrets- og ml-forfatter.

Si det som det er

Juryens talsperson Leif Høghaug, som ga Haavardsholm prisen, trekker fram et sitat fra forfatterens foreløpig siste bok:

«For mye av mitt liv er gått med til å late som ingenting. Det vil jeg ikke fortsette med lenger. Fra nå av har jeg tenkt å si det som det er. Jeg vil ikke lenger gjøre det som er opportunt, men det som er nødvendig.»

Og med det sitatet oppsummerer han en av grunnene til at nettopp Haavardsholm får årets pris:

- Ikke «fortelle alt», men «si det som det er».

Panikk

- En av hans beste skjønnlitterære prestasjoner på flere år. Noe ser ut til å ha løsnet, og jeg tror det er erindringen om barndommen som har virket forløsende, skrev Øystein Rottem da «Gutten på passbildet» kom ut i 2004.

«Tjue» fortsetter der «Gutten på passbildet» endte. Forrige roman begynte på dette viset:

Midt på natta våkner jeg av at jeg holder på å bli kvælt. Jeg får ikke tak i ansiktet, men det står en skygge og ruver over meg i mørket. Med buldrende hjerte setter jeg meg opp i senga og veit at jeg ikke kan utsette det lenger, jeg må ha hjælp. Jeg er pappa, ektemann, frilanser og forsørger - jeg har en familie som er avhengig av at jeg ikke bryter sammen. To ganger kjentes det som ginnusgapet åpnet seg, høsten 1949 og vinteren 1959. Jeg har båret med meg den døde lillebroren min alltid. Han bor i meg, og når alt tukler seg til, da har jeg ham, og han meg.

Om begynnelsen fortalte Haavardsholm dette til Magasinet:

- Boka er en oppvekstroman fra 50- og 60-tallet, men jeg ville ikke at den bare skulle være det. Jeg ville også etablere et nåtidsnivå. Dermed oppsto den personlige kursivstemmen. Dette er meg, Espen, 59 år, som forholder meg til min egen livshistorie. Og denne stemmen kommer inn igjen mellom begivenhetene i livet til den oppdiktede personen Nils, 14 år. Åra som blir nevnt, 1949 og 1959, er viktige. Da skjer det ting som preger alt annet. Marerittet forteller noe om hvilken utsatt posisjon fortelleren er i. Altså som jeg var i da romanen ble skrevet. Fortelleren er knuget av en slags eksistensiell panikk. Gjennom arbeidet med romanen jobbet jeg meg gjennom den.

Om å gå for langt

Den nye romanen, «Tjue», er lagt til Oslo på midten av 60-tallet. Nils har blitt tjue år og er student. Han blir kjæreste med Maria, en mørkhåret vestkantjente. Så slenger han sekken på ryggen og reiser gjennom Europa sammen med barndomskameraten Zakk. De møter en rappkjefta Brooklyn-jente, som begge tiltrekkes av.

Dette står i forlagets katalog:

Nils drømmer om å bli forfatter, og lufte liklukta ut av den borgerlige romanen, og sammen med studiekameraten Elias vil han starte et unglitterært tidsskrift. Zakk har på sin side mål om å «detonere en bombe, avsløre et bedrag, og snu opp ned på litteraturen». Samtidig er det som om Zakk bærer et stort mørke i seg, hva er i ferd med å skje med ham? Og hva slags dobbeltvirksomhet og dobbeltspill er det den karismatiske lederskikkelsen og sabotørsønnen Åsmund bedriver? ... Espen Haavardsholm har skrevet en roman om voldsomme drømmer, ambisjoner og lengsler, om vennskap, kjærlighet og erotikk, om å sprenge seg fram og bryte grenser, men også om hva som kan hende når man går for langt.

Espen Haavardsholm er født i 1945. Han debuterte i 1966 med novellesamlingen «Tidevann». Gjennombruddet kom i 1971 med «Zink», og han har siden skrevet romaner, novellesamlinger, essays samt biografier om Aksel Sandemose (1988), Martin Linge (1993) og Johan Borgen (2000). Haavardsholm er oversatt til svensk, dansk, tysk, russisk og fransk.