Espen Lind

På andre halvdel av 90-tallet er Espen Lind den store kometen i norsk popmusikk.

Lind har jobbet med popmusikk i en årrekke, og helt siden tenårene har han vist seg som særdeles ambisiøs. Første forsøk på platekontrakt skjedde med bandet Falling Leaves. Espen fikk låne 80|000 kroner av pappa Truls for å lage plate. Bandet reiste til London, forsøkte å få kontrakt med CBS (nå Sony Music) i Oslo, men uten å lykkes.

Etter å oppløst bandet bestemte Lind seg for å reise til California i 1993. Mutters alene i Los Angeles skrev han låter og forsøkte å få en fot innenfor, men etter et år måtte han innse at han hadde tapt; ikke hadde han dame, ikke hadde han kontrakt og ikke hadde han penger.

Dermed bar det tilbake til Norge igjen. Etter et års intens studiojobbing hjemme i Tromsø begynte det endelig å løsne for for Espen. Han tok artistnavnet Sway, skrev låta «Yum Yum Gimme Some» og fikk demosingelen a-listet på Petre.

Tidlig i 1995 sikret Universal-sjef Petter Singsaas seg Linds underskrift. Debutlabumet ble platehøstens mest omtalte utgivelse det året. Dagbladet presenterte Sway over to sider som Norges nye popsensasjon og terningkast seks til debuten. Andre aviser, deriblant Aftenposten og VG var svært lunkne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter en ikke spesielt vellykket Norgesturnè ble enden på visa at albumet solgte snaue 5|000 eksemplarer, et skuffende tall både for artisten og hans selskap.

Sway vokste seg imidlertid inn i det norske mediebildet. Et forhold til en annen fremadstormende norsk popartist, Stella Getz, fikk stor publisitet.

Etter å ha vært i studio gjennom hele 1996 kom Sway opp med sitt nye album «Red». Den rocka og uredde stilen var lagt bort til fordel for tunge ballader. Singelen «When Susannah Cries» førte til Sways kommersielle gjennombrudd i Norge.

Siden har Sway, eller Espen Lind som han ble hetende også i artistsammenheng etter at det viste seg at en amerikansk artist brukte s-navnet, vært på en konstant opptur. Tre Spellemannpriser, tre hitAwards-priser, topp 10-hit i 11 land, hysteri i Spania, høy MTV-rotasjon og full verdensstjernestatus i Norge er bare noe av det som har skjedd.

I oktober 2000 kom albumet «This Is Pop Music» som skulle føre Tromsø-gutten helt opp på pop-stjernehimmelen. Salget har imidlertid gått treig her hjemme og utenlandssuksessen har uteblitt helt.

Lind reiste i begynnelsen av 2001 på en internasjonal promoturné sammen med Sissel Kyrkjebø. Deres duett-singel «Where The Lost Ones Go» har gjort det svært bra på listene i Norge.