Espen sjokkerte Spektrum

Espen Lind sjokkerte med helvetespop og hvit frakk i Oslo Spektrum. Med 500 millioner tv-tittere presenterte Lind sin nye, pompøse glampop-låt, «Pop From Hell».

a-ha var Nobelkonsertens store vinnere. Deres comeback-opptreden burde legge et strålende grunnlag for ny verdanslansering i 1999.

I løpet av to låter begravde a-ha sitt gamle rykte som et tvilsomt liveband. Med den nye «Summer Moved On» og den gamle «Sun Always Shines On TV» feide de all tvil til side. Den første framsto som en massiv, melankolsk låt med en strålende opplagt Morten Harket i front.

«Sun Always» kom i ny, oppdatert 98-versjon, med heftig gitarspill fra Paal Waaktaar Savoy, herlig 80-talls synth og tung, moderne dance-beat. Det var konsertens klart gåsehud-framkallende høydepunkt for både gamle og ikke minst nye a-ha-fans i Spektrum.

The Cranberries:

Irske Cranberries fikk korrekt nok åpne showet. Og Dolores O'Riordan er flotte, unge ambassadører for den grønne øya. Og selv om nok de to låtene de framførte, «Dreams» og den nye, tunge «Promises», var hard kost for menn på Hume, Trimble og kong Haralds alder, gjorde bandet en intens opptreden. Det er håp, desperasjon og glede i Dolores' stemme - akkurat slik det bør være på en fredskonsert.

Espen Lind:

Espen Lind sjokkerte Spektrum med sin nye tunge, glampop-stil. Som en hvit popengel «med skit på vingan», entret han Spektrums scene med stor frimodighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også samtlige bandmedlemmer var kledd i hvitt.

Etter første gangs lytting er det litt vanskelig å si om «Pop From Hell» er en ny storhit for Lind, men den pompøse, rocka og episke bly-balladen lover godt for en artist som allerede er altfor voksen til å kompromisse seg til suksess.

Lind har en visjon, og skal vi dømme etter «Pop From Hell», peker den nå mot glamorøs romskipspop. Det er langt fra Belfasts gater til Espens glamfrakk, men la oss være ærlige: Hvem sier nei til et tv-publikum på 500 millioner?

James Galway og Phil Coultier:

Et annerledes og langt mer klassisk innslag fra to av Nord-Irlands egne musikere. Passet definitivt bra til Spektrums voksne publikum, og de to ga også showet en dose hardt tiltrengt lun humor.

Shania Twain:

Norske musikere mimet trygt og godt i bakgrunnen mens countryens nye sexbombe sang sin storhit «You're Still The One». Kanadiske Twain er proff og trygg som få, men samtidig kveldens klart mest glatt og erkeamerikanske innslag. Men selv alvorlige nord-irske politikere setter sikkert pris på vakre damer.

Oumou Sangare:

Et rytmisik spenstig innslag fra Malis stolte, kvinnelige musikkstjerne. Med sin lekne stil var særdeles velkommen på en kveld som ofte lukter av et rent lanseringsshow for popmusikkens storheter.

Phil Collins:

Framførte «Both Sides Of The Story» og «Antother Day In Paradise». Et svært populært innslag. Collins er en ekte «has-been», men lyktes stort med sin enkle og ujålete opptreden med eget pianospill som eneste akkompagnement. «Both Sides Of The Story» virket også som et særdeles treffende utsagn på en kveld som denne.

<B>HÅRFIN:</B> Espen Lind stilte med ny frisyre under Nobel-konserten.
<B>LÆRDAME:</B> Shanya Twain
<B>COMEBACK:</B> Morten Harket
<B>VERTINNE:</B> Åse Klevland
<B>IRSK:</B> Cranberries