Essayets triumf

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Gleden jeg oppnådde ved å lese, blandet seg med fornøyelsen over boka som gjenstand. Derfor hadde jeg den med meg som en amulett som kunne bringe meg lykke, selv når jeg dro til steder der jeg visste at jeg ikke ville ha tid til å lese. Hvis jeg var et sted og kjedet meg eller var opphisset, ville jeg åpne boka på måfå, lese en setning og roe meg ned. Slik sett ga boksidene og omslaget den samme lykken som ordene selv.»

Dette skriver fjorårets Nobelprisvinner, Orhan Pamuk, i sin nyeste utgivelse, den rykende ferske essaysamlingen «Other Colours». Avsnittet over, oversatt av undertegnede, er hentet fra noen betraktninger over lesningens funksjon, men ellers skriver Pamuk om alt mulig; om litteratur, kultur, om sin egen rettssak i Istanbul. Her er alt fra selvbiografiske skisser til politisk analyse.

Jeg liker essay-samlinger. Mange av våre store forfattere har vært briljante essayister som en del av sitt forfatterskap, for eksempel Ludvig Holberg, Nils Kjær, Helge Krohg, Aasmund Brynhildsen, Georg Johannesen, Einar Økland og Kjartan Fløgstad. En rekke forfattere finner på det på et visst tidspunkt betimelig å samle sine essayiske betraktninger. Noen er selvsagt mer skarpsindige enn andre. Jan Erik Vold, for eksempel, som har utformet en hel poetikk, for ikke å si et eget livssyn gjennom flere samlinger der han går særlig lyrikken tett innpå livet. Og mange har som Orhan Pamuk reflektert over fascinasjonen ved selve boka: «Jeg følte at boka var en like sterk del av den naturlige verden som månen, sjøen, og skyene, trærne, buskene og steinene i muren. Kanskje fordi den foregikk i en fjern fortid, opplevde jeg boka like konkret som et tre eller en fugl. Det gledet meg å være så tett innpå naturen, og jeg opplevde at boka forbedret min egen karakter, at den renset meg for all livets dumhet og ondskap.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer