Estetikk er i siget

«Estetikk er lettere gjort enn sagt,» hevder Magne Malmanger i boka «Kunsten og det skjønne» (Aschehoug) som kom tidligere i år.

Likevel tynges ikke formuleringsevnen når professoren skriver om vesterlandsk estetikk og kunstteori, der kunnskapsrikdom forenes med blikk for både skiftningene og de lange linjene fra Homer til Hegel.

  • Malmangers bok knytter ofte an til billedkunsten, selv om det skulle gå tidsaldrer før håndverksmessige disipliner som maleri og skulptur fikk status som Skjønne kunster . Den moderne oppfatningen av kunst ble jo først formet av den tyske filosofen Alexander Baumgarten på midten av 1700-tallet, som da tok til orde for å godta gyldigheten av erfaringer gjennom sansemessig erkjennelse.
  • Den garvete kunsthistorikeren Malmanger fikk snart følge i sine drøftinger av det estetiske feltet, og billedkunsten var også innfallsvinkel for en ung filosof, Lars Fr. H. Svendsen i boka «Kunst» (Universitetsforlaget). Med doktorgrad på Kant går Svendsen inn for å avlive den tradisjonelle estetikken, og ut fra en begrenset sektor av 1900-tallets kunsthistorie fra Marcel Duchamp via Warhol til dagens konseptuelle retninger postulerer han den store kunstens død. Debatten etterpå har vist at det er nok lettere sagt enn gjort.
  • I den nye ARTES-serien fra Pax Forlag følger fire av Svendsens kolleger opp med viktige bidrag til den teoretiske kunstdebatten. De har ikke bare oversatt kjente skrifter av sentrale europeiske filosofer fra forrige århundre, men supplerer også med innsiktsfulle etterord til tekstene og deres opphavsmenn. Einar Øverenget/Steinar Mathisen skriver om Martin Heideggers «Kunstverkets opprinnelse», hvor eksistensfilosofen beskriver kunstens evne til å formidle «brukstingens væren» med utgangspunkt i Vincent van Goghs maleri av et par gamle bondesko.
  • Fenomenologen Merleau-Ponty ser en annen «åpning til væren» i Cezannes maleri. Mikkel B. Tin kommenterer dette, og sikter til den «virksomme likhet» som franskmannen beskrev i sin landsmanns billedserie med fjellet Saint-Victoire. Stian Grøgaard har oversatt Wittgensteins «Bemerkninger om fargene», og skriver at de «gir verken årsaksforklaring, en estetikk på basis av den, eller anvisninger for riktig fargebruk». Derimot kan tekstene avdekke logikken bak ordene vi bruker om farger. Ord som ofte er lettere sagt enn tenkt.