Estetikk i 2008

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«2007 var året da smaken herjet norsk kulturdebatt», skriver Kåre Bulie (Dagbladet 28.12.07) og framhever noen påfallende likhetstrekk ved hvordan estetiske spørsmål blir diskutert i avisene, enten det handler om Ivan Storm Juliusen, Marianne Auli, Ari Behn, Frid Ingulstad eller kultureliten (hvis den finnes). Alle disse debattene handler om forholdet mellom folkelig kultur og finkultur og det fokuseres systematisk på hvordan og med hvilken autoritet smaksdommen utøves. Debattantene lar seg uvegerlig lede inn i forutsigbare roller som kritikere av snobberiet eller forsvarere av kvalitet. Dagbladet er ikke alene om å vinkle stoffet på denne måten. Det som har skjedd (og denne konklusjonen ligger mellom linjene i Bulies artikkel) er at vulgærversjonen av Pierre Bourdieus klassiker «Distinksjonen» er blitt styrende for norsk kulturdebatt.

Mitt anliggende er å peke på alternative tilnærmingsmåter for å forstå estetikkens betydning i moderne samfunn – for de finnes. Hvis et samfunn trenger en kulturelite, er det ikke sikkert at dens viktigste oppgave er å felle dommer over hva som er gode og dårlige bøker (selv om det kan være en legitim oppgave). Like viktig er det å stille spørsmål ved hvilke perspektiver som dominerer diskusjonene og hvilke perspektiver som burde gjøre det. Det har skjedd svært mye innen estetisk teori siden Bourdieu utga «Distinksjonen», også ved norske læresteder, men dette blir i liten grad reflektert på avisenes kultursider. La meg først minne om hva estetikk tradisjonelt har handlet om, før jeg trekker fram noen aktuelle tendenser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer