Estetisk nytelse

Zack Snyder har på et mesterlig vis brakt Frank Millers tegneserie «300» til lerretet.

FILM: Forestill deg kampen om Thermopylae, som fant sted i Hellas år 480 før Kristus. Se for deg en liten gruppe, bestående av 300 tangakledde soldater fra Sparta, med kong Leonidas i spissen, som holder Xerxes, massive og enorme, persiske hær tilbake. Forestill deg så kampen visualisert av den 16 år gamle nabogutten, han som har lekt med He Man-dukker hele livet, han som sitter klistret til dataskjermen og tegneseriebladet, han som digger «Ringenes herre», symfonisk rock og «Gladiatoren», og som synes handling, føleri og dialog er bortkastet, og bare noe som står i veien for de «fete» kampscenene.

Episk slagscene

Gjør du det, så er du i nærheten av filmatiseringen av Frank Millers tegneserie «300». Bland inn skjønnhet og perfeksjon som fra et nyklassisistisk maleri, koreografi som fra nøtteknekkeren og skuespill som fra en hvilken som helst blåfilm, og du er enda nærmere det endelige resultatet.

«300» er en to timer lang episk slagscene.

Det er fryktelig pompøst, testosteronfylt og tidvis komisk teit - med andre ord, akkurat som tegneserien.

Dialogen består av enstavelser som skrikes, og følelser vises kun i form av gleden ved å slakte et annet menneske på slagmarken. Vel, menneske blir å overdrive. Spartanernes fiende, perserne, består av en ansiktsløs, maskert masse, som faller som fluer for spartanernes lanse og sverd.

Milepæl

Men til tross for avkappede lemmer, som snurrer i luften i sakte film, oppleves aldri volden som trykkende. Til det er tegneserieestetikken for avgjørende, der bilder minner mer om en animert rute - noe det faktisk ofte er - enn virkelighet. «300» er en type film som aldri kunne blitt laget før nå, og er derfor en liten milepæl. La oss likevel håpe, for filmhistoriens skyld, at det bare blir med denne.

To raske timer

Man kan se «300» og rynke på nesa av overdreven voldsbruk, teatralsk skuespill, mangel på dybde og historisk unøyaktighet.

Samtidig kan man velge å sette seg ned, lene seg tilbake og la seg underholde.

Hver scene og hvert bilde er polert og anabolisert, og rent estetisk er filmen en nytelse.

To timer går ikke unna stort raskere enn dette.