Estetiske erfaringer

Et godt bidrag til vår nødvendige estetiske oppdragelse.

Det blir til kjedsommelighet gjentatt at kunsten er marginalisert i vårt samfunn. Man kan stusse ved en slik påstand. For er vi ikke omgitt av kunst overalt hvor vi beveger oss? Er den ikke integrert i vår dagligdag på en langt mer dyptgripende måte enn den var for hundre år siden? Har den ikke et bredere nedslagsfelt? Vedrører og berører den ikke flere?

Jo, slik er det utvilsomt. Når man likevel kan påstå at kunsten er marginalisert, bygger det dels på en særlig idé om hva kunst er, og ikke minst på et ideal om den adekvate erfaring med kunst. Forholder man seg til kunst som en meningsytring, går man ifølge en slik tankegang glipp av den særlige estetiske dimensjonen som gjør kunsten til noe egenartet.

Opposisjon

Det er denne bidragsyterne i «Blikk på kunst» fokuserer på i opposisjon både til kulturindustrien og til den moderne kulturforskningen med dens mangel på interesse for estetiske problemstillinger. Noe krøkkete er bokas credo formulert slik: «Det grunnleggende forhold at kunsten ikke kommuniserer en mening eller et synspunkt, men i stedet forbeholder meningsperspektivet til en formell dimensjon som ikke uten videre lar seg {lsquo}oversette' til mer gjengse sosiale diskurser, avsetter en annen erfaringsform i omgangen med kunstverker. Kartleggingen av denne erfaring er av avgjørende interesse i kulturforskningens perspektiv.»

Spenner vidt

Boka springer ut av et samarbeidsprosjekt knyttet til Program for kulturstudier. Bidragene spenner vidt og omfatter ulike kunstarter film, musikk, billedkunst og litteratur. I litt bred forstand dreier det seg om samtidskunst, med fokus på enkeltverker - fra Derek Jarmans film om Caravaggio (Gunnar Danbolt) til Rynander og Sandbergs «lyddusjer» på Gardermoen (Hege C. Faber), fra Arne Nordheims «Nedstigningen» (Hallgjerd Aksnes) til Svein Jarvolls «En Australiareise» (Bjarne Markussen), fra Solstads «Professor Andersens natt» (Per Buvik) til Waltersio Caldas' bidrag til det omdiskuterte Skulpturlandskap Nordland (Bente Larsen).

Estetisk oppdragelse

Samtlige artikler er preget av bidragsyternes solide faglige bakgrunn og av en interesse for overskridende og eksperimentelle former, noe som naturlig nok styrker tesen om marginalisering. Kanskje er det ikke til å undres over at den jevne mann stiller seg undrende til Rynander og Sandbergs interaktive kunstverk og Caldas' minimalistiske «land art»? Men eksperimentet er modernismen iboende, og boka yter så åpenbart sin skjerv til vår nødvendige estetiske oppdragelse.