First we take Manhattan, then we take Berlin. Det var Nationens kommentar til Grønn Ungdoms vedtak om å reformere kyllingproduksjonen i Norge. Landbruksavisa advarer mot en dominoeffekt: Først pels, så kylling! Så hva? Skal alle bli vegetarianere?

Da vi i helga fikk med oss Miljøpartiet De Grønnes landsmøte på å kreve drastiske reformer av dagens kyllingindustri, var det neppe fordi alle i landsmøtesalen var vegetarianere. Flere er bønder selv. Man må ikke være planteeter fra Ring 3 for å mene at dyrene våre skal ha det best mulig.

Kyllingindustrien i Norge er et eksempel på dyr som overhodet ikke har det best mulig. I Norge produseres det cirka 70 millioner kyllinger årlig. De lever tett i tett, i store haller, ofte uten naturlig lys. Produksjonen har vokst til det dobbelte siden årtusenskiftet.

I takt med økningen har produksjonen blitt mer insentiv - kyllingene vokser seg også til det dobbelte av sin naturlige størrelse. I en konvensjonell hall vokser de enorme 50 gram i døgnet og er slakteklare etter bare en måned. Den abnorme veksten skader kyllingenes muskler og indre organer og gjør det vanskelig å bevege seg normalt.