Debatt: Industriell matproduksjon

Et abnormt kyllingliv

Hvis en menneskebaby hadde hatt samme veksthastighet som en industrikylling, ville den vokst seg til en kjempe på 100 kg i løpet en måned.

KYLLINGFABRIKK: Billig kjøtt vil alltid koste noen andre dyrt. Vi trenger en mat- og landbrukspolitikk som belønner god dyrevelferd og som aldri aksepterer at dyr behandles som fabrikkvarer, skriver innsenderne. På bildet, nyfødte kyllinger som er slakteklare etter en måned. Foto : Berit Roald / SCANPIX
KYLLINGFABRIKK: Billig kjøtt vil alltid koste noen andre dyrt. Vi trenger en mat- og landbrukspolitikk som belønner god dyrevelferd og som aldri aksepterer at dyr behandles som fabrikkvarer, skriver innsenderne. På bildet, nyfødte kyllinger som er slakteklare etter en måned. Foto : Berit Roald / SCANPIXVis mer
Meninger

First we take Manhattan, then we take Berlin. Det var Nationens kommentar til Grønn Ungdoms vedtak om å reformere kyllingproduksjonen i Norge. Landbruksavisa advarer mot en dominoeffekt: Først pels, så kylling! Så hva? Skal alle bli vegetarianere?

Da vi i helga fikk med oss Miljøpartiet De Grønnes landsmøte på å kreve drastiske reformer av dagens kyllingindustri, var det neppe fordi alle i landsmøtesalen var vegetarianere. Flere er bønder selv. Man må ikke være planteeter fra Ring 3 for å mene at dyrene våre skal ha det best mulig.

Kyllingindustrien i Norge er et eksempel på dyr som overhodet ikke har det best mulig. I Norge produseres det cirka 70 millioner kyllinger årlig. De lever tett i tett, i store haller, ofte uten naturlig lys. Produksjonen har vokst til det dobbelte siden årtusenskiftet.

I takt med økningen har produksjonen blitt mer insentiv - kyllingene vokser seg også til det dobbelte av sin naturlige størrelse. I en konvensjonell hall vokser de enorme 50 gram i døgnet og er slakteklare etter bare en måned. Den abnorme veksten skader kyllingenes muskler og indre organer og gjør det vanskelig å bevege seg normalt.

Vi er overbevist om at norske bønder er glade i dyrene sine. At flere kyllingprodusenter nå har skiftet til en sunnere og friskere kyllingrase, er et godt eksempel på det. Problemet i norsk kyllingproduksjon er at det skyhøye forbruket og de lave dyrevelferdskravene gjør det økonomisk krevende å iverksette tiltak som monner for å bedre dyrevelferden.

Billig kjøtt vil alltid koste noen andre dyrt: Enten det er klimaet, regnskogene som blir hogget ned for å plante fôr, dyrene som lever uverdige liv, eller bøndene selv. Vi trenger en mat- og landbrukspolitikk som belønner god dyrevelferd og som aldri aksepterer at dyr behandles som fabrikkvarer.

Dyrevelferdsloven er klar i sin tale: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og rett til å utfolde sine artstypiske behov. Ingen dyr får utfolde sine artstypiske behov i en industrihall. Først pels, så kylling, så hva? Grønn Ungdom jobber for drastiske velferdsreformer i alle former for industrielt dyrehold. Drøvtyggerproduksjonene i Norge bærer sjelden preg av industri, men det kan godt hende vi vil se på dyrevelferden hos både øvrig fjørfe, svin og laks i tida som kommer. Friere og gladere dyr kommer til å bli blant menneskehetens store framskritt i dette århundret.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.