DEBATT

EØS-avtalen:

Et abonnement på høyrepolitikk

EØS-ordningen er en udemokratisk abonnementsordning på høyrepolitikk, ikke et sosialistisk spleiselag.

HØYREPOLITIKK: Regler fra Brussel gjør det vanskelig å føre en økonomisk politikk for mindre forskjeller på arbeidsfolks premisser, skriver Audun Lysbakken. Bildet fra da Erna Solberg møtte Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere i år.

Foto: Lars Eivind Bones
HØYREPOLITIKK: Regler fra Brussel gjør det vanskelig å føre en økonomisk politikk for mindre forskjeller på arbeidsfolks premisser, skriver Audun Lysbakken. Bildet fra da Erna Solberg møtte Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere i år. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Heidi Nordby-Lunde angriper SVs EU-politikk i Dagbladet 9. mars. Hun mener SV bør støtte EØS-avtalen fordi den bidrar til likestilling i Øst-Europa, bedre arbeidsvilkår for alle og at lovene vi må inkorporere fra EU bidrar til å «avlaste norsk byråkrati og skattebetalere».

Sannheten er dessverre en annen. EØS-ordningen er en udemokratisk abonnementsordning på høyrepolitikk, ikke et sosialistisk spleiselag.

Den viktigste grunnen til at motstanden mot EØS har blusset opp er utviklingen i arbeidslivet. Løsarbeid, midlertidighet og utnytting av arbeidsinnvandrere er et alvorlig problem, særlig i byggebransjen. En årsak er at regler fra Brussel gjør det vanskelig å føre en økonomisk politikk for mindre forskjeller på arbeidsfolks premisser.

Også høyresiden anerkjenner at dette er et problem. Arbeidsminister Anniken Hauglie skrev i et svar til SVs nestleder Kirsti Bergstø at «det er eksempler på at norske lover og regler har måttet vike» på grunn av EØS-avtalen. Forskjellen er at høyresiden ikke vil gjøre noe med det.

Videre er det riktig at ikke alle lovene fra EU er problematiske. Men flere er det, særlig når det gjelder arbeidsliv. Da er det faktisk ikke en «avlastning», men et demokratisk problem, at lovene utarbeides i Brussel uten at noe folkevalgt organ i Norge får saken opp til debatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer